Vibeke Slyngstad har laget kunst av 22. juli

Regjeringskvartalet og sporene etter terroraksjonen 22. juli er ett av temaene når Vibeke Slyngstad åpner utstilling.

I ett av bildene i serien Democracy har billedkunster Vibeke Slyngstad tatt utgangspunkt i et fotografi tatt rett etter eksplosjonen i Høyblokken 22. juli 2011.

Vi ser det brutalistiske byggets vindusgardiner blafre, de brune trepersiennene er kvestet og bak ser vi løse lysarmaturer. Alt er symboler på den nasjonale traumatiske hendelsen.

– Hvert vindu blir som et kammer. Det er et betent motiv, og jeg hadde mye motstand mot å gjøre dette. Samtidig liker jeg å jobbe med noe som gir meg motstand. Jeg fikk komme inn i regjeringskvartalet for å fotografere i mars i år, sier Slyngstad.

Ny utstilling

Billedkunstner Vibeke Slyngstad har tidligere fått mye oppmerksomhet for maleriet av kunstnerkollega Vanessa Baird foran regjeringskvartalet.

Nå viser hun maleriet av Baird sammen med en ny serie med motiver fra regjeringskvartalet i sin hittil største separatutstilling i Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg. Hun viser ca. 35 malerier.

Slyngstad bruker fotografiet aktivt, og har ofte elementer og konstruksjoner fra 1900-tallets modernistiske arkitektur i sine bilder. Hun bruker et figurativt formspråk, og forteller historier med lette penselstrøk.

– Terrorangrepet har trigget meg

– Temaer knyttet til terrorangrepet har trigget meg. Jeg ville se om det var mulig å gjøre noe med det. Som kunstner er det nesten umulig å ikke forholde seg til terroraksjonen 22. juli.

– Du har portrettert Vanessa Baird foran regjeringskvartalet. Bildet har en ny aktualitet nå som nytt kvartal skal diskuteres. Hva synes du om forslaget til nytt regjeringskvartal?

– Det vil jeg ikke uttale meg om. Da måtte jeg ha satt meg mye bedre inn i det. Mitt utgangspunkt når jeg lager bilder, er alltid personlig. Jeg kjenner Vanessa Baird godt, og jeg har stor respekt for henne som kvinne og kunstner.

– Men ønsker du også å si noe politisk med verket?

– Nei, ikke direkte. Det er et åpent bilde, og det blir opp til publikum å lese hva man vil ha ut av verket. Mine bilder er ikke direkte politiske. Jeg lager alt ut ifra en personlig følelse og en type avmakt. Men man kan se på bildene mer som en bearbeidelse av en sorgprosess – enten politisk eller personlig.

– Hva synes du om at Vanessa Bairds bilde ikke ble hengt opp i regjeringskvartalet som opprinnelig planlagt, fordi ansatte følte det som en for sterk påminnelse om terroren?

– Det var en veldig dårlig håndtering av den saken. Man kan ikke unngå ting som gjør vondt. Vanessa Bairds verk har så mange lag og så mange aspekter. Det handler ikke bare om regjeringskontorene og 22. juli. Jeg ser verket på en helt annen måte, og jeg leser mye av hennes personlige historie i bildet, sier Slyngstad.

Slyngstad er engasjert i verdenssituasjonen og det kommer også til uttrykk i bildene.

– Verden har en større uro i seg i dag. Etter 2011 har det vaert en forskyvning på mange vis. Vi ser mer proteksjonisme, mer nasjonalisme og mer hatretorikk, sier Slyngstad.

Skulle bli arkitekt

– Det er mange spor av arkitektur i bildene dine?

– Jeg er oppvokst i en arkitektfamilie, far er arkitekt i Ålesund og jeg var mye på kontoret hans i oppveksten. Jeg satt med de fine sprittusjene og tegnet mye. Jeg hadde alltid tenkt at jeg skulle bli arkitekt. Da jeg var 5–6 år flyttet vi fra en sliten toromsleilighet til en nytegnet, stor modernistisk villa. Rommene var tomme, vi hadde ikke råd til møbler med en gang. Det var en stor omveltning for meg. Jeg husker så godt følelsen av å gå inn på det nye badet og hvilken betydning rommene hadde, forteller Slyngstad.

– Men en større ryggoperasjon og en lang rekonvalesensperiode gjorde at jeg ikke kunne begynne på arkitektstudie som planlagt. Da begynte jeg på Asker kunstskole. Det var som å komme inn i en ny verden og da vurderte jeg aldri noe annet enn kunsten, sier Slyngstad.

– Dette blir din største separatutstilling?

– Ja. Det er jo veldig hyggelig å få lov til å stille ut her i Tønsberg. Det er spennende å se verkene i en større sammenheng, da får jeg et nytt perspektiv på bildene. Jeg har aldri sett de ulike seriene sammen på denne måten før, sier Vibeke Slyngstad.

– En av landets fremste malere

Konservator og kurator Tone Lyngstad Nyaas ved Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg mener Vibeke Slyngstad er en av landets fremste malere.

– Hun jobber tydelig og konseptuelt med serier som har et samfunnsmessig og feministisk perspektiv, blant annet når hun bruker sine egen barn i bildene. Hun viser det naere og opprinnelige, og hun bruker speilbilder med referanser helt tilbake til Platons estetikk.

– Det er også interessant hvordan hun bruker arkitekturen i bildene, hun er bevisst på det figurative, på flate, form og rom. Hun står i en figurativ og modernistisk tradisjon.

– Hvordan plasserer du henne i det norske samtidskunstbildet?

– Hun tilhører den generasjonen som ble opptatt medievekslingen mellom film, fotografi og maleri. Maleriet må fornye seg og gå i dialog med samtiden, og det er nettopp det Slyngstad gjør. Hun har en saeregen komposisjon og et helt eget uttrykk.

Etter 2011 har det vaert en forskyvning på mange vis. Vi ser mer proteksjonisme, mer nasjonalisme og mer hatretorikk

Vibeke Slyngstad