Nei til forbud — ja til tolerant akademisk kultur
En gruppe kolleger har i Aftenposten argumentert for å forby heldekkende ansiktsdekkende plagg. De reagerer kraftig, og hevder at de har ledere «som ikke synes å forstå hvilken type virksomhet de er satt til å lede».
Mange reagerer negativt på bruk av heldekkende ansiktsplagg i utdanningsinstitusjoner. Det gjør også vi. Slike plagg støter an mot nordiske likhetsidealer og akademiske frihetsprinsipper. Så hvorfor er vi likevel motstandere av et nasjonalt forbud? Og hvorfor ser så mange som syv av åtte norske universiteter heller ikke behovet for et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg?
Åpenhetskultur er best uten forbud
Da utdanningskomiteen på Universitetet i Oslo (UiO) våren 2017 behandlet høringsuttalelsen fra UiO, var studiedekanenes klare tilbakemelding at dagens regelverk er tilstrekkelig for å håndtere den utfordringen som ansiktsdekkende plagg representerer. Også studentenes organisasjoner avviser som kjent behovet for et nasjonalt forbud. Det er altså mange som arbeider og studerer ved vårt og andre laeresteder som stoler på at en akademisk åpenhetskultur best lar seg ivareta uten det foreslåtte forbudet.
Dette er ikke enkelt, men de sentrale gruppene som er blitt konsultert i saken har uttrykt at de ikke ønsker et forbud.
Artikkelforfatterne skriver at «ledelsen ved landets største universitet synes å ha glemt at kunnskap skapes i en akademisk kultur». Det har vi ikke. Spørsmålet er kanskje heller: hvordan skal vi som akademisk institusjon reagere på det vi ikke uten videre kan forstå eller støtte?
Må tåle også det vi ikke forstår
Vi har full forståelse for at en underviser kan reagere negativt på at en student møter med ansiktet tildekket. Det finnes mange undervisningssituasjoner hvor bruk av nikab er umulig, og det kan vaere forhold som også gjør det krevende i en auditoriumssetting. Vi vil minne om at dagens lovverk presiserer at studenters rett til å kle seg slik de ønsker, ikke kan gå på bekostning av hensyn til helse, miljø og sikkerhet. I slike situasjoner er det et ledelsesansvar å sørge for at loven følges. Dette er et ansvar vi som ledere på alle nivåer ved UiO må og vil påta oss.
Den akademiske kulturen trues hvis vi skal forby ytringer eller uttrykk vi ikke liker eller forstår. Den akademiske kulturen forvitrer dersom vi som utgjør den – studenter, ansatte og ledelse – ikke forsvarer og videreutvikler den gjennom handling og ord. Vi ønsker ikke ansiktsdekkende plagg på campus, men vi ønsker å verne om en akademisk kultur som kan tåle også det vi ikke forstår.