Det voksende gapet

I Norge har vi kommet dit at homofile kan gifte seg i kirken. I Egypt, Indonesia og Tsjetsjenia går utviklingen motsatt vei.

Det finnes ingen lov mot homofil sex i Egypt. Likevel ble det i forrige uke kjent at politiet der har arrestert minst 27 homofile for usømmelighet, etter en konsert der det ble brukt regnbueflagg. Siden president Abdel Fattah al-Sisi kom til makten i 2014, har forholdene for homofile i landet blitt verre. Denne uken ble det holdt en markering i protest utenfor den egyptiske ambassaden i Oslo.

Som regnbueflagget

Nyheten legger seg oppå andre nyheter fra det siste halve året som fargene regnbueflagget: I april ble det kjent at homofile menn ble sperret inne og torturert i den russiske republikken Tsjetsjenia. I mai ble to unge menn tildelt 85 stokkeslag for å ha hatt sex med hverandre i Aceh-provinsen i Indonesia.

Både i Egypt, Tsjetsjenia og Indonesia betyr dette at myndighetene slår hardere til mot homofile enn tidligere. De siste årene har det også vaert tilbakeslag i land som Nigeria, Uganda, Bangladesh, Tyrkia og Russland.

Dette er til å undres over. For de siste tiårene har vaert en eneste lang feiring for homofile i Europa og Amerika. Ulike stater har i tur og orden avkriminalisert ulike seksuelle handlinger og innført vern mot diskriminering, partnerskapslover og ekteskapslover.

Hvorfor følger ikke alle land utviklingen i Vesten?

Her er tre forklaringer:

1 Politiske ledere bruker hets til å sikre seg makt

«For å rense vårt blod, hvis det er noen homofile her, ta dem», sa Tsjetsjenias president Ramzan Kadyrov i et intervju med amerikanske HBO i sommer. Han ville neppe sagt det om det ikke falt i god jord hjemme. Hets mot homofile ser ut til å vaere en sikker vinner hvis du vil oppnå folkets hyllest i enkelte deler av verden.

Det at denne strategien er utbredt, skyldes at homofile er en gruppe mange har fordommer mot fra før. Biologiske forklaringer på fremmedfrykt peker på at folk som kommer utenfra og ser annerledes ut, utgjør en trussel. Trolig er likevel historiske og kulturelle forklaringer viktigst. En minoritet som skiller seg ut på et pikant område – det seksuelle – er et lett mål. De lederne som hetser homofile, bygger på en tradisjon som ble startet av deres historiske forgjengere.

2 Religiøse ledere har gjort homofili til kampsak

I land som Tyrkia, Russland, Uganda og Indonesia er religiøse krefter en viktig årsak til tilbakeslagene. De religiøse gruppene står bak demonstrasjoner, de sprer feilinformasjon og de har ofte sterk innflytelse på landets politiske ledelse.

Man kan lure på hvorfor verdens religioner er så ekstremt opptatt av sex. Professor i religionsvitenskap Dag Øistein Endsjø skriver i boken Sex og religion at interessen blant annet henger sammen med at sex kan frembringe nytt liv. I tillegg er kontroll over seksualiteten en viktig måte å styre folks liv på – hvem du knytter deg til, din omgangskrets og din livsstil.

Hva med homosex? Trolig har motstanden sammenheng med hvor synlige homofile er blitt som gruppe. I tillegg har religiøse i mange land tapt mange andre kamper på samlivsområdet. Kristne har for eksempel måttet akseptere sex før ekteskapet og skilsmisse. Når man frykter at en verdikamp tapes for godt, blir kanskje virkemidlene mer ekstreme?

3 De mener homofili er fremmed og vestlig

I flere av de nevnte landene mener myndighetene at homofili kommer fra Vesten og kolonimaktene, og derfor er noe fremmed. Ingen ønsker at landet deres skal vaert styrt av USA eller EU, og aller minst de landene som har fortid som kolonier. Derfor er dette et argument som effektivt påvirker folk ved å spille på uavhengighet og nasjonalistiske følelser.

Men man kan finne eksempler på sex mellom to av samme kjønn i naer sagt alle samfunn til alle tider.

Det som derimot er nokså nytt, og som har oppstått i Vesten de siste tiårene, er personer med en åpen identitet som homofil. Dette fenomenet spres på utallige måter, gjennom parader, homofile ekteskap, nyhetssendinger og populaerkultur. Og det er dette som provoserer.

Raseskille og stemmerett

Norske og andre vestlige lands myndigheter jobber i dag aktivt for å styrke homofiles rettigheter globalt. Men de kjemper mange steder i motbakke. Derfor bør man studere naermere mekanismene som ligger bak tilbakeslagene.

Ser man på andre gruppers frigjøringskamp, gir det grunn til optimisme. Det finnes ingen land med lover om raseskille i dag. Sør-Afrika var sist ut da de avskaffet apartheid i 1994. Også stemmerett for kvinner er blitt innført så å si overalt, selv i ultrakonservative Saudi-Arabia.

Det gjenstår å se om avkriminalisering av homofil sex og ekteskap for homofile vil følge samme mønster, eller om verden er blitt for ustabil og fragmentert til det. Hvis det siste er tilfellet, kan det globale gapet fortsette å vokse.

Ser man på andre gruppers frigjøringskamp, gir det grunn til optimisme