Hva hadde dusjscenen i vaert uten musikken?
– Hvis du har sett dusjscenen, skjer det ingenting. Folk ser den scenen med ørene, og de er ikke klar over det, fastslår den britiske dirigenten John Wilson.
Han har nettopp gjennomført en intens prøve med Oslo-Filharmonien. Musikerne er jaget gjennom suggererende toner og dissonerende fiolinskrik fra den legendariske skrekkfilmen Psycho, der Bernhard Herrmanns musikk er selve essensen i å skape uhygge.
Denne uken leder den britiske dirigenten orkesteret i filmmusikk fra Hollywoods gullalder. Publikum stemning, sier Wilson. Han har håndplukket det han selv mener er den beste orkestermusikken fra Hollywood til sine to konserter i Oslo.
– Det er lite filmmusikk som står seg alene og er egnet som ren orkestermusikk. Filmmusikk skal gjøre en jobb, fylle inn det ord ikke kan si. Men det utvalget jeg har gjort her, med komponister som Franz Waxman, Max Steiner, Erich Korngold og John Williams er representativt for musikk som også gjør seg godt i en konsertsal, sier han.
– Bør man ha sett filmene for å ha fullt utbytte av konserten?
– Denne musikken står solid på egne ben, uten bilder på et lerret i bakgrunnen, sier han, men legger til at det alltid er lurt å ha en formening om bakgrunnen for musikken for å ha flest mulig referanserammer.
Restaurerte notene til storfilm
Han forsyner seg av fruktfatet i dirigentgarderoben i Konserthuset og skryter av Oslo-Filharmonien samtidig som han akker seg over prisnivået i Oslo.
Wilson regnes som ekspert på filmmusikk og bidro til å redde orkestermusikken til storfilmen Tatt av vinden.
– Noter til mye filmmusikk fra Hollywood er ødelagt og kastet av filmselskapene. Til Tatt av vinden fantes bare fotostatkopier av noen fragmenter av notene. Å gjenskape dem, er som et puslespill. Du lytter til filmens lydspor om og om igjen. Det er tidkrevende arbeid, som å restaurere et maleri, sier han.
Kun to typer musikk
– Jeg er først og fremst dirigent og skjønner ikke hvorfor man skal skille så sterkt mellom komponister som for eksempel Schubert og Gershwin. Selv dirigerer jeg Mozarts Requiem en kveld og inkluderer et tema fra musikalen Oklahoma den neste. Til uken har jeg Rachmaninov og Britten på programmet, sier John Wilson.
– Min interesse for filmmusikk er begrenset til den håndfullen med komponister som skrev musikk som står seg i en konsertsal. Jeg ser på det som fin, musikalsk dessert. Det finnes kun to typer musikk: God og dårlig. Og denne er god, fastslår han.