Passer til det meste
Sicilianske og toskanske fristelser i hyggelig nabolagsrestaurant.
– Stadig like populaert, ser jeg, sier Bordvenninnen. Et eldre par sitter sammen med barn og barnebarnet ved det ene bordet mens tre venninner deler på en flaske vin ved et av vindusbordene. Bak oss kommer et kjaerestepar som skal hente pizza med seg hjem.
Siden vi er tre denne kvelden, bestemmer vi oss for å dele en flaske vin til hovedrettene. Vi blir anbefalt en Nero d’Avola fra Sicilia til rundt femhundrelappen.
Til forrett deler vi en antipastibrikke og carpaccio. Antipastoen er en raust utstyrt brikke med diverse skinker og salamier. Flere ostetyper, kraftige, myke og harde, er også representert. En klatt fikenmarmelade står seg lekkert til meieriproduktene, mens store kapers og oliven utgjør det salte innslaget.
– Visste dere at carpaccio er en relativt ny rett i det italienske kjøkken, og ble skapt på Harry’s Bar i Venezia på 50-tallet? sier Spisevennen, som også kan fortelle at retten er kalt opp etter maleren Vittore Carpaccio.
Bordvenninnen roser det tynne, lyse kjøttet som har følge av artisjokk, olivenolje, rucola og sitronbåter.
LE DESIGN EST NOTRE AMI
Spisevennen og jeg har tatt hver vår øl til forrettene, mens Bordvenninnen er blitt anbefalt et glass Chardonnay fra Sicilia, Tarucco, til 120 kroner glasset.
– Den har fått gullmedalje i Brussel, står det i vinlisten, sier Spisevennen, som har bladd seg igjennom den. – Her er det noe kjent og ukjent, men det ser ut til at sicilianske viner er favorittene deres, sier han.
– Den smaker i alle fall godt, mener Bordvenninnen, som har fått et ekstra glass til Nero d’Avolaen.
Bordvenninnen har bestilt ravioli med steinsopp, mens Spisevennen tar lammerack. Jeg husker at pizzaen her har fått mye skryt, så jeg har bedt om en Sud-Nord, som består av gorgonzola, pikant salami og mozzarella.
Pizzaen er den første retten som kommer på bordet, etterfulgt av raviolien og lammeracken. Den pikante salamien står seg godt mot den kraftige gorgonzolaen, som dermed oppleves som mer kremet. Bunnen og skorpen er knasende sprø og får skryt av både Bordvenninnen og Spisevennen, som har bedt om hver sin lille bit.
Raviolien kommer med en kremet steinsoppsaus toppet med mandel og sitron, og Bordvenninnen er full av lovord.
– Dette er en rett som er som skapt for høsten, mener hun.
Spisevennens lammerack har følge av ovnsbakte poteter, brokkoli, blomkål, asparges og en mektig rødvinssaus.
– Helt perfekt stekt, skryter han. – Jeg pleier å vaere skeptisk til det jeg kaller standard tilbehør, men her fungerer det, saerlig med den kraftige sausen.
Bordvenninnen vil prøve tiramisuen, mens jeg har fått høre at den hjemmelagede iskremen er verd å prøve og velger vanilje og sjokolade.
Tiramisuen er lett og luftig, og isen lever opp til forventningene. Det samme gjør regningen, som kommer på drøyt 1500 kroner for tre personer inkludert vin og øl.
– Ikke galt for en slik kveld, sier Bordvenninnen og Spisevennen.
– Jeg drar gjerne tilbake hit, både for å hente pizza og ta med i parken, eller for en treretters, sier han.