Naturens eigne kunstverk blir knust til pukk
La amatørsamlarane få sleppe til for å redde millionar av år gamle mineralar og krystallar.
Nasjonal Transportplan fornorske riks vegar fører t ildet mest omfatta n de sprenging s arbeidet vin o kon gong har hatt i landet vårt. Frå E18 på Sørlandet til E6 nordover Nordland jamnar ulike entreprenørar grunnen for opp til fire filer gjennom låge og høge skjeringar og tunnelar, lagar rasteplassar og avkøyringar og arronderar terrenget. Ikkje berre hovudvegane nyt godt av dette programmet, men også lokal- og turistvegar blir rusta opp over alt.
Spennande krystallar
Bergartane i landet vårt er gamle og nedslitne, berre dei seige og harde restane etter Den kaledonske fjellkjede står opp i lendet. I dei sedimentaere avsetningane frå kambrium til silur er fossila ofte øydelagde i foldefasen, desto viktigare er det derfor å ta vare på dei som har overlevd.
Men overskyvningane, nedpressinga og omdanning s perioden førde også ti lei omfatta n de oppsprekking der nye mineralvart danna og krystalliserte i sprekkar og druser. Gode geologiske kart syner oss bergartsgrenser og oppsprekking s mønster slik at vi i stor grad kan føreseia kor desse spennande krystallane kan finnast.
Desse krystalliserte mineraltuffane (råsteinar med ulike mineral) er naturens eigne kunstverk, danna for hundrevis av millionar år sidan. Dei fortel historia om temperatur og trykk, om dei mange grunnstoff i fjellet, om hydrotermale vaesker og andre vilkår, om korleis landet vårt eigentleg vart til.
Og fyrst og fremst er dei blomar i stein, naturens eigne kunstverk forma etter universets evige lover.
Ved større anlegg blir i enkelte land slike prøver tekne vare på av spesialistar og stilte ut i museum. I vårt land går dei i knusaren saman med grå bergartar og blir til pukk under vegdekke for stadig travlare menneske opptekne av fart og bompengar.
Det er freistande å samanlikne med kulturhistoriske funn etter menneskets verksemd. Dukkar bålplassar frå steinalderen opp eller jernvinner frå mellomalderen, da blir framdrifta stoppa og arkeologar sette inn til alt er registrert og teke vare på.
Steinlandet Noreg
Er det ikkje snart på tide at vi også startar å ta vare på restar og avtrykk frå tidlegare fasar av livets utvikling? Bør ikkje også vi i steinlandet Noreg syne vørdnad for naturens eigne blomar og ta vare på dei for framtidas leikande barn?
Vi treng ikkje å utdanne og setja inn ein haer av paleontologar og mineralogar. Samlarane er alt her, men får ikkje lov å sleppe til.
Amatørsamlarane er spreidde over heile landet, men mest der dei alt har kunne plukke vakre krystallar tidlegare. Mange av dei er kunnskapsrike og ivrige, dei vil gjerne dele det dei finn med lokale museum eller Naturhistorisk Museum i Oslo. Dei må berre organiserast av Nasjonalmuseet, gjerne i samarbeid med Norges Amatørgeologers Sammenslutning (NAGS) og entreprenørane som driv det omfattande sprengingsarbeidet. Klåre reglar må arbeidast ut, samlarane må få identifikasjonspapir, verneklede og opplaering, og dei må få klåre beskjedar om kor dei kan gå og når.
Få land har så mange vakre krystallstuffar som Noreg, ikkje i noko anna land i Europa går så mange kunstverk i knusaren som her.