Forhindringer
Ikke noe mareritt kommer høyere på listen for en nyhetsredaktør enn frykten for at hans/ hennes avis, radiokanal eller fjernsynsselskap melder om et dødsfall mens vedkommende ennå er i live. I slutten av september sendte et norsk telegrambyrå ut et feilaktig nyhetstelegram om at en svaert fremtredende nordmann var død. Det var han slett ikke, og meldingen ble trukket tilbake og sterkt beklaget så snart det teknisk lot seg gjøre.
Slikt har skjedd før. 28. juni 1904 gikk det norske dampskipet «Norge» på et rev ved den lille klippeøya Rockall ved Hebridene. 635 mennesker omkom, av dem 224 nordmenn. Meldingen om forliset var korrekt nok, og etter hvert som katastrofens omfang ble klarlagt, ble det ble erklaert landesorg både i Danmark og Norge. Skipet skulle til USA med emigranter. Blant dem som ble meldt omkommet, var også en 18-åring fra Eiker i Buskerud, Herman Portaas, bedre kjent som Herman Wildenvey. Han hadde allerede debutert som lyriker til spredt og sparsom applaus, og i de korte nekrologene var det langt mellom godordene. Men han hadde overlevd, leste minneartiklene på sykesengen og sendte et fyndig og overbevisende dementi: «Jeg protesterer mot mitt dødsfall og ikke minst mot nekrologen.»
I et selvbiografisk dikt i samlingen «Soluret» (1956) ironiserer han over hendelsen, oppstyret og sitt ry som en nokså fuktig kunstner, og han hevder at hans trofaste venner og like trofaste svirebrødre nektet å tro på meldingen om hans død. De tenkte: «Den korken flyter nok!» Det gjorde den – eller han – helt til 1959.
En ulykke kommer sjelden alene, og da NTBs redaktører enda en gang skulle beklage den feilaktige meldingen i et brev som ble trykt i Dagens Naeringsliv 27. september, sto det: «Vi blir nødt til å gjennomgå våre systemer for å hindre at dette ikke skjer igjen.»
Det greier seg lenge hvis de hindrer at det skjer igjen.