Nordmenn flyr litt mer

I Aftenposten 9. oktober har avisen en «faktaoversikt» om argumentene som flybransjen og undertegnede fremførte for å stanse forslaget om å innføre en flypassasjeravgift på 88 kroner fra juni 2016, og konkludert med at mange var «helt grunnløse».

Var de det eller er det faktasjekkeren som ikke har ønsket å sjekke ut sin egen historie?

Aftenposten skriver at antall utenlandsreisende er økt med 7 prosent fra juni 2016 til juni 2017. Rett svar er 2,0 prosent. Faktasjekkeren «glemte» å ta med andre flyplasser enn Avinors. Faktasjekkeren lister opp flere nye flyruter, men «glemte» å ta med dem som er lagt ned. Fakta er at antall flybevegelser er gått ned med 2,9 prosent. Altså er det faerre, ikke flere flyruter ett år senere. 20 flyplasser i Norge har nedgang i trafikken i 2017.

Dette opplyste jeg om, da jeg ble bedt om å kommentere saken av journalisten.

Jeg beskyldes også for å ha overdrevet avgiftens effekt på selskapenes økonomi. Mange forhold påvirker et flyselskaps økonomi. Men SAS har i sin siste kvartalsrapport estimert tapte inntekter på grunn av flyavgiften til 167 millioner svenske kroner, altså mer enn 650 millioner kroner i året. Tilsvarende tap oppstår hos Norwegian og Widerøe.

Det grunnleggende problemet med Aftenpostens faktasjekk er at journalisten sammenligner juni 2016 med juni 2017. Juni 2017 skulle vaert sammenlignet med en referansebane, altså hvordan ville verden sett ut, hvis avgiften ikke var blitt lansert. Det er litt komplisert og ikke å forvente at Aftenposten gjør på egen hånd. Men journalisten burde vite at flybransjen følger konjunkturene: I juni 2014 var det i alt 5,3 millioner passasjer, det er det samme som i juni 2017. Etter to år med nedgang på grunn av oljekrisen i Norge, flyr nordmenn igjen litt mer i 2017.

Hvis vi ikke hadde hatt flyavgiften, ville vi fløyet enda mer. Det er min påstand.

Hvis vi ikke hadde hatt flyavgiften, ville vi fløyet enda mer.