Jobbsøkerkonkurransen minner om dødslekene
Norge er et godt land for alle, helt frem til du skal søke jobb.
Staten Norge har vaert god på å legge til rette for å gi alle muligheten til gratis skolegang. Frem til du er 19 år har det ikke noe å si om du er introvert eller ekstrovert, har lite eller stort nettverk, har familie som har foten inne i ulike bransjer, eller om du følger alle de sosiale forventningene som stilles til deg. Du kommer deg inn i et godt skolesystem uansett. Men du merker kjapt at ting begynner å bli annerledes i det du som ungdom skal forlate det trygge redet for å laere å fly på egen hånd. Eller enda skumlere, skaffe deg jobb som ung.
Ferdigstilte krav
Veldig mange ungdommer møter veggen i overgangsfasen mellom et trygt skolesystem til et selvbestemmende, kapitalistisk arbeidsliv, med en jobbsøkerkonkurranse tilsvarende dødslekene. Den deprimerende vissheten om at arbeidsgiveren har ferdigstilte krav som man sannsynligvis sluttet å oppfylle tidlig i ungdomsårene.
Dette kan vaere fordi man enten publiserte et upassende innlegg på nett, ikke innså viktigheten av nettverk i fremtiden, ikke utviklet grunnleggende kommunikasjonsegenskaper for å samvirke godt med andre. Det kan vaere at man hadde feilprioritert hobbyer med tanke på hva som er CV-materiale eller ikke hadde presentert seg godt nok på nett. Dette kan vaere en motivasjonsbrems for mange unge arbeidssøkere.
Jeg ber dere se problemet som følger alle ungdommer som søker jobb for første gang uten mye å konkurrere med. Etter x antall avslag oppfatter vedkommende kanskje at han eller hun ikke er god nok for samfunnet, som igjen går ut over personens livskvalitet og motivasjon til å fortsette.
Dette går ikke bare ut over enkeltindividet som forblir hjemmesittere, men også for staten som går glipp av fortjenesten til en investering i ung arbeidskraft. Nav fungerer for å gi råd til den unge arbeidssøker om å vaere mer aktiv og fleksibel i jobbsøkingen, men jeg ser ikke dette som en forebyggende løsning, ei heller på lang sikt.
Irrelevante kriterier
Slik jeg ser det, er det både skolen som har sviktet i å forberede elevene til et komplisert arbeidsliv med flere uformelle krav overfor arbeidssøkeren. Men skylden hviler også på alle arbeidsgivere som i utvelgelsesprosessen har satt disse uformelle kravene og i høyere grad opprettholdt personlig smak overfor søkerne. Altfor mye irrelevant som er med på å bestemme hvem som plukkes ut av søkerbunken.