Kjaerlighetslivet før og etter
Mobiltelefonen med apper og full internetttilgang har endret parforhold og samliv. På godt og vondt.
Det mest typiske trekket er at smarttelefonen forbausende ofte inngår som et element i forbindelse med samlivsproblemer. Jeg møter det til stadighet i min praksis som parterapeut og i innlegg til denne spalten. Det kommer hovedsakelig til uttrykk på to ulike, men noen ganger også overlappende måter: Enten i form av mistanker om, frykt for, eller avsløring av utroskap, eller som en opplevelse av at partneren er fjern og fravaerende.
Utroskapsvarianten er kanskje den aller mest typiske. «Eva», en ung klient, kan illustrere situasjonen: Hun hadde en samboer som naermest var besatt av mobilen. Han hadde den alltid med seg, og han var veldig nøye på at hun ikke måtte vite hvem han hadde kontakt med. Samboeren forklarte dette med at han fikk mange oppringninger, og saerlig sms-er, fra forretningsforbindelser også i fritiden, og at han hadde taushetsplikt overfor dem.
AVSLØRT TIL SLUTT. Eva lot seg imidlertid ikke berolige av slike forklaringer, spesielt ikke når mange av sms-ene faktisk kom inn sent på kvelden og til og med på nattetid. Hun følte seg overbevist om at han hadde et forhold på si. Ikke overraskende viste det seg da også etter hvert at mistankene hennes var høyst berettiget. Og typisk nok var det nettopp smarttelefonen som til slutt avslørte ham, da hun i et upåaktet øyeblikk endelig klarte å få tilgang til den, med alle de hundrevis av kompromitterende meldingene som lå lagret der.
Her var altså smarttelefonen et avgjørende element både i å vedlikeholde utroskapsforholdet, men også i å avsløre det. Og slik er det nesten alltid. Den er naermest blitt en uunnvaerlig rekvisitt i ethvert moderne utroskapsdrama, på en slik måte at vi har glemt hvordan dette foregikk før alle ble utstyrt med den.
Eksempelet illustrerer også en annen generell laerdom, nemlig at mistanker om utroskap som har utspring i mistenkelig «mobiladferd», svaert ofte er berettiget. Men selv om man har sitt på det tørre, vil hemmelighold og unormalt beskyttelsesbehov overfor partneren kunne gi grunnlag for mistanker og uro. Derfor er det et sunt prinsipp at partnerne bør kunne ha gjensidig tilgang til hverandres telefoner, dersom det er ønskelig.
MOBILEN ER MED OVERALT. Den andre hovedkategorien av mobilrelaterte problemer kretser rundt manglende oppmerksomhet og tilstedevaerelse i parforholdet. En annen klienthistorie kan illustrere disse situasjonene: «Ellen» og «Knut» hadde vaert gift i nesten 30 år da de oppsøkte meg, for det de beskrev som et ekteskap uten lidenskap og naerhet. Og selve symbolet på den store avstanden og fremmedheten som de kjente på, var fremfor noe annet deres respektive mobiltelefoner.
Når de spiste middag sammen, når de så fjernsyn sammen, når de gikk turer sammen, ja til og med når de om kvelden la seg sammen, var en av dem, eller aller helst begge to, stadig vekk inne på mobilen for å sjekke noe, eller lese eller sende en melding. De hadde nesten aldri et felles fokus, aldri en felles opplevelse. De levde to fullstendig parallelle liv.
Jeg treffer veldig mange par, i alle aldre, som har det omtrent som Ellen og Knut. Felles for dem er at smarttelefonen ofte har bidratt til at det har utviklet seg en stor avstand mellom partene. Samtidig har den gjerne fått en dominerende posisjon i parforholdet, som en konsekvens av den store avstanden. Telefonen er altså ofte både en medvirkende årsak til og en konsekvens av manglende naerhet i parforholdet. Det gjør at det kan vaere vanskelig å bryte mønsteret. For hva skal man snakke om, hva skal man fokusere på, som er felles, når følelsen av fellesskap ikke lenger er der?
VANEDANNENDE. Overdreven aktivitet på mobilen kan på den ene siden betraktes som en uheldig uvane man har lagt seg til, noe man bare må prøve å få bukt med. Men det kan også vaere uttrykk for en slags mestringsstrategi som gjør at man holder ut avstanden i forholdet, eller en avledningsmanøver som tar bort noe av ubehaget ved å bli konfrontert med denne avstanden. Eller kanskje det naermest må betraktes som en type avhengighet.
Uansett kan det vaere lettere sagt enn gjort å reduser bruken. Først må man skjønne hvorfor den har fått så stor plass i parforholdet, og dernest hvordan man kan erstatte mobilbruken med andre typer aktiviteter som kan bidra til større naerhet og fellesskap. Det kan vaere en lang og krevende omstillingsprosess. Da er det mye lettere å bare fortsetter som før og velge minste motstands vei, den evige surfingen på smarttelefonen.
HODEBRY FOR MODERNE PARFORHOLD. Parallelt med disse to hovedutfordringene som smarttelefonen har skapt for moderne parforhold, har den selvsagt også gitt opphav til nye muligheter til å dyrke og uttrykke kjaerligheten. Jeg tenker på muligheten av å holde tett og hyppig kontakt, til tross for store fysiske avstander. Og på muligheten til å gi hverandre korte og kjappe bekreftelser og kjaerlighetserklaeringer.
Noen par utnytter disse mulighetene til fulle, ved at de stadig vekk har kontakt i løpet av dagen og sender utallige små kjaerlighetstegn til hverandre. På denne måten viser de hele tiden at de er emosjonelt til stede for hverandre, også når de er fysisk fra hverandre. Og de viser en tydelig vilje til å pleie kjaerligheten, ved å investere tid, innsats og engasjement i parforholdet.
Andre par gjør lite eller ingenting av dette. Og dessverre er det slik at de parene som hadde trengt det mest, de som er i ferd med å skli fra hverandre, også er de parene som er dårligst til å benytte disse positive mulighetene.
Men slik trenger det ikke å vaere. Alle kan laere å bruke smarttelefonens positive muligheter. For noen sitter det sikkert langt inne, kanskje det føles rart og unaturlig. Det betyr likevel ikke at det er uoverkommelig. Det er mye som kan føles rart og unaturlig i starten, men som føles helt naturlig og veldig riktig når man har gjort det noen ganger. Slik er det også på dette området, så det er bare å sette i gang og øve!
Telefonen er altså ofte både en medvirkende årsak til og en konsekvens av manglende naerhet i parforholdet