I årevis ble Jagland varslet om korrupsjon. Kritikerne mener han ikke gjorde noen ting.
Politikere i Europarådet fikk russisk kaviar til titusenvis av kroner kiloet, dyre tepper, luksusreiser og millioner av euro i bestikkelser.
Arif Mammadov tar ingen sjanser. Når 53-åringen møter andre aserbajdsjanere, spiser eller drikker han aldri. Hvis venner hjemmefra kommer på besøk til Brussel, tar han høflig imot mat som blir gitt som gave. Deretter kaster han det. Selv om det er venner, kan noen likevel ha tuklet med den. Frykten er å bli forgiftet.
I mange år var Mammadov en del av regimet da han var Aserbajdsjans ambassadør til Europarådet. Det var der det hele startet. 1. oktober 2009 tok Thorbjørn Jagland over som generalsekretaer i organisasjonen. Like etter troppet Mammadov opp på nordmannens kontor i Strasbourg. Han kunne ikke lenger se på hvordan landet hans hadde kuppet Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE). Mammadov sier at han har varslet om hvordan «kaviardiplomatiet» fungerte og kalte det korrupsjon. Han skal ha bedt Jagland om å stoppe det. Hvorfor fikk det likevel fortsette?
Frykten for å bli forgiftet er reell
I det tidligere Sovjetunionen har forgiftning skjedd med mange journalister, politikere og aktivister.
Opposisjonspolitikeren Mammadov får en strøm av intervjuforespørsler fra aserbajdsjanske journalister. Han sier alltid nei. Eks-ambassadøren og avhopperen regner med at de er fra etterretningstjenesten.
I aserbajdsjanske medier blir opposisjonspolitikeren fremstilt som en forraeder, og det er flere ganger blitt truet med at han bør «stues inn i et bagasjerom og fraktes hjem slik at han kan bli kastet i fengsel», en henvisning til en sovjetisk film der KGB kidnapper en overløper i Vest-Europa og frakter ham til Sovjetunionen i bagasjerommet på en bil. Slike trusler blir tatt på alvor i Aserbajdsjan, et av verdens mest autoritaere regimer. I mai ble en regimekritisk journalist som hadde flyktet i eksil, kidnappet i nabolandet Georgia og tatt med til Aserbajdsjan der han ble stilt for retten.
Det hadde vaert overraskende lett å kuppe PACE. Aserbajdsjanerne hadde et fast system, forteller Mammadov da Aftenposten møter ham i Belgia. De skal ha blinket ut eldre politikere som ikke lenger hadde noen fremtid i hjemlandet. Dem var det enklest å kjøpe. Først ble politikerne invitert til hovedstaden Baku på en konferanse. På flyplassen ble de hentet i limousin, kjørt til byens beste hotell og innlosjert i en penthousesuite. De ble påspandert gourmetmiddager, spa og annet velvaere. Det faglige ble det mindre tid til. Før avreise fikk de gullklokker, håndvevde tepper og kilovis med russisk kaviar. Derfor har dette fått navnet «kaviardiplomati».
Kjøpte innflytelse
Til Jagland skal Mammadov ha fortalt om hvordan Aserbajdsjan på denne måten kjøpte innflytelse i parlamentarikerforsamlingen.
– Jeg lurte på hvordan en ambassadør kunne snakke slik om de myndighetene han representerte. Jeg gikk alltid ut av kontoret etterpå og undret over hva jeg hadde hørt, forteller Jagland til Aftenposten.
Jagland bekrefter de hemmelig møtene som skjedde mellom 2009 og 2012, men han avviser at han fikk høre om noe kaviardiplomati eller korrupsjon. Dermed har Jagland og den tidligere ambassadøren motstridende versjoner av hva som ble sagt.
– Han fortalte om det som foregikk i Aserbajdsjan: hvordan rettssystemet var politisk styrt, hvordan maktforholdene var i landet, og
at det ikke var et åpent demokrati.
Jagland sier at han fryktet at ambassadøren drev med dobbeltspill, og at han ikke kunne risikere å bli dradd inn i en lokal maktkamp eller bli fristet til å si negative ting om Aserbajdsjan som senere kunne bli brukt mot ham.
Uavhengig
Jagland understreker at PACE er uavhengig, og at han derfor uansett ikke kunne ha tatt initiativ til en granskning av slike påstander.
– Hvis den norske regjeringen hadde gransket Stortinget, ville det blitt bråk. Slik er det også i Europarådet.
Selv om Jagland sier at han ikke hørte om noe kaviardiplomati i samtalene med ambassadøren, uttalte han seg høsten 2012 likevel om saken til armenske og aserbajdsjanske medier.
– Aserbajdsjansk kaviar er en trussel mot uavhengigheten til PACE. Det er totalt uakseptabelt, sa generalsekretaeren.
Like etter ble Jagland intervjuet av The New York Times. Europaråd-lederen sa at han hadde gjort kampen mot korrupsjon til sin jobb nummer én, men at det først var viktig å rydde i eget hus. Han sa at nye medlemsland «har forsøkt å påvirke parlamentarikerforsamlingen med luksusgaver og ekstravagante turer. De hyrer inn lobbyister for å stoppe kritikk av menneskerettighetsbrudd».
Aserbajdsjanske myndigheter skal ha blitt rasende og kritiserte i et brev Jagland for å komme med «grunnløse påstander». Så ble det stille.
Samtidig tikket millioner av euro inn på kontoen til en katolsk organisasjon i Italia. Avsender var flere postboksselskaper i skatteparadiser. Formålet med transaksjonene ble oppført som «betaling for konsulenttjenester i pelsbransjen».
Demokratiseres ved dialog
Europarådet ble etablert i 1949 for å forsvare menneskerettigheter, rettsstatsprinsipper og demokrati. Etter Berlinmurens fall i 1989 ble organisasjonen etter hvert utvidet østover. Selv om de nye medlemslandene ikke tilfredsstilte organisasjonens demokratiske standarder, var tanken at de gradvis ville demokratiseres ved hjelp av dialog og oppfølging.
Aftenposten har intervjuet et 50-tall norske og internasjonale parlamentarikere, embetsmenn, diplomater, organisasjoner og forskere i forbindelse med denne saken. I tillegg har vi gått igjennom et 20-tall rapporter og snakket med et 30-tall opposisjonspolitikere, menneskerettighetsforkjempere og journalister fra Aserbajdsjan om Europarådet.
Disse samtalene viser at de nye medlemslandene raskt knyttet allianser med andre land og engasjerte lobbyister. Dessuten drev de omfattende kaviardiplomati. Resultatet skal ha blitt at de gamle demokratiene ble overkjørt. Istedenfor at Europarådet endret de nye medlemslandene, skjedde det motsatte. Ingen land var så dyktige i dette spillet som Aserbajdsjan.
Taus
Europarådets øverste leder var taus om det som skjedde. Ifølge Gerald Knaus fra tankesmien European Stability Initiative sluttet Jagland å kritisere kaviardiplomatiet i mediene etter brevet fra aserbajdsjanske myndigheter.
– Aserbajdsjan hadde fått stor innflytelse i Europarådet. Det fikk store konsekvenser, sier Knaus til Aftenposten.
Jagland understreker at han jevnlig i flere år har kritisert Aserbajdsjan for menneskerettighetsbrudd, men at han ikke kunne ta opp kaviardiplomatiet i mediene fordi den påståtte korrupsjonen gjelder PACE, ikke Menneskerettighetsdomstolen eller regjeringssamarbeidet i Europarådet.
– Men du tok jo opp problemet med kaviardiplomati i mediene høsten 2012?
– Ja, vi trodde at det kunne vaere noe der, men man kan ikke bare slenge ut påstander mot folk basert på hva man leser. Likevel så det ut til å vaere noe galt når enkelte i PACE uttalte seg om Aserbajdsjan, og det var helt i strid med det våre eksperter mente var situasjonen.
Autoritaert
Alijev-dynastiet har styrt Aserbajdsjan med hard hånd siden 1993. Ilham Alijev arvet makten i 2003. På Economist Intelligence Units demokratiindeks er den tidligere Sovjetrepublikken rangert som nummer 148 av 167 land, langt under Russland, Zimbabwe og Kina. Ifølge Amnesty bruker regimet tortur i utstrakt grad, og opposisjonelle blir forfulgt eller fengslet.
Da president Alijev besøkte NATO-hovedkvarteret i Brussel i 2014, avviste han at det var politiske fanger i Aserbajdsjan og viste til at landet var medlem av Europarådet.
– Derfor kan det ikke vaere politiske fanger i landet vårt. Europas og verdens viktigste menneskerettighetsorgan har bekreftet det.
Hvis man leser en rekke rapporter, uttalelser og avstemninger fra PACE, skulle man tro at han hadde rett.
Aserbajdsjan ble medlem av Europarådet rundt millenniumsskiftet, og den sveitsiske parlamentarikeren Andreas Gross fikk jobben med å følge opp. Med jevnlige rapporter og tilbakemeldinger skulle det kaukasiske landet demokratiseres. Gross besøkte fengsler og intervjuet opposisjonelle. Rapportene hans var knusende. Til ingen nytte. Demokratiseringsprosessen gikk i revers.
Etter omfattende valgfusk ved parlamentsvalget i 2006 foreslo Gross å frata Aserbajdsjan stemmeretten i PACE. Forslaget ble nedstemt med stort flertall. Gross trakk seg i protest. En Aserbajdsjan-vennlig malteser overtok. Ikke bare stoppet kritikken av Aserbajdsjan; PACEmedlemmer begynte å rose det autoritaere regimet.
Kostbare gaver
«Tusen takk for alt!!! Takket vaere deg har jeg oppdaget et svaert interessant land, og vårt vennskap vil bare vokse! Takk, gavene er svaert smakfulle og svaert kostbare!!!» skrev den italienske parlamentarikeren
Luca Volontè i en e-post til en aserbajdsjansk kollega som også satt i PACE, i 2011.
Fordi italieneren ledet de konservative i PACE – den største partigruppen – var han en av forsamlingens mektigste menn. Reisen til Aserbajdsjan skal ha blitt starten på et svaert lukrativt vennskap for italieneren. Det var han som kontrollerte den katolske organisasjonen. Millionene av euro som ble overført fra skatteparadiser, skulle vise seg å vaere aserbajdsjanske oljepenger. Mer om det senere.
Aftenposten har snakket med flere politikere som er blitt utsatt for kaviardiplomatiet. Ingen ønsker å stå frem med navn; flere angrer på at de tok imot de dyre gavene. Alle forteller at en representant for den aserbajdsjanske delegasjonen ønsket å møte dem. Så kom det tilbud om å reise til Baku, delta på en konferanse. Der ventet limousiner, elegante hoteller og eviglange middager med fransk årgangsvin. Etterpå skal de ha fått kilovis med russisk kaviar, dyre datamaskiner og eksklusive tepper. Hvert år skal det ha vaert 30-40 politikere som ble invitert med på slike turer.
Store pengesummer
Det var ikke bare gaver. Ifølge en fersk rapport fra det russisk-polske forskningsinstituttet Freedom Files fikk parlamentarikere rundt 50.000 euro for å spille en aktiv rolle i en debatt og stemme slik Aserbajdsjan ønsket. Andre ganger kunne regimet bruke 200.000 euro på en kampanje for at en vennlig innstilt politiker skulle bli valgt til en viktig posisjon.
En ny dokumentlekkasje til blant annet Berlingske Tidende viser at Aserbajdsjan fra 2012 til 2014 hvitvasket milliarder av kroner gjennom Danske Bank, og at store pengesummer gikk til flere representanter i PACE.
– Et medlem av den aserbajdsjanske delegasjonen hadde 30 millioner euro for å kjøpe innflytelse, forteller Mammadov.
Han er ikke overrasket over avsløringene. Dette kunne ha blitt stoppet for mange år siden.
– De nye lekkasjene er bare toppen av isfjellet.
Et nettverk av politikere som forsvarte Aserbajdsjan, fikk nøkkelposisjoner i PACE. De kom blant annet fra Spania, Italia, Tyskland, Storbritannia og Belgia. De ga intervjuer til statlige aserbajdsjanske medier der de lovpriste landet, de demokratiske fremskrittene og president Alijev som en stor statsmann.
Parlamentarikerforsamlingen sendte valgobservatører til den tidligere Sovjetrepublikken. Hver gang konkluderte de med at valgene var frie og rettferdige – i tillegg til at de hyllet landets demokratiske fremskritt, viser PACEs rapporter.
Samtidig fastslo Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) at det hadde vaert «så omfattende valgfusk som det er mulig å få til». OSSE tok bilder av mange valgurner som var fulle av stemmesedler før valglokalene åpnet.
Politiske fanger
I 2012 utarbeidet PACE en rapport om 89 politiske fanger i Aserbajdsjan, og det ble foreslått en resolusjon som krevde at de ble løslatt. En aserbajdsjansk representant sendte da en e-post til Luca Volontè. Der ble italieneren bedt om å mobilisere så mange vennligsinnede politikere som mulig.
«Ditt ønske er min lov», svarte Volontè.
Aftenposten har snakket med flere tidligere PACE-medlemmer som jobbet for Aserbajdsjan som lobbyister på denne tiden. Ingen av dem vil stå frem med navn. De forteller at de fikk fra 1000 til 3000 euro pr. dag for å overbevise politikerne om å stemme nei til resolusjonen. Resultatet var at den ble nedstemt.
Hvorfor kjøpte Aserbajdsjan seg innflytelse? Opposisjonspolitikere, journalister og menneskerettighetsaktivister fremholder at det er viktig for regimet å vise at det har bred støtte i Vesten. Det øker legitimiteten i befolkningen.
Dessuten jobber det kaukasiske landet aktivt for å posisjonere seg som en viktig alliert for EU. De siste årene har Aserbajdsjan forhandlet med italienske myndigheter og EU om Den transadriatiske gassrørledningen (TAP) som skal strekke seg 4000 kilometer fra Baku til Puglia i Italia. Sterk kritikk fra Europarådet kunne ha satt prosjektet til 40 milliarder euro i fare.
Varslet
Aserbajdsjanske menneskerettighetsforkjempere så hvordan Europarådets kritikk stilnet i takt med at vestlige politikere valfartet på luksusturer til Baku.
– Fra 2010 reiste vi flere ganger i året til Strasbourg for å varsle, men vi kom ingen vei, forteller advokaten Rasul Jafarov til Aftenposten.
Noen politikere sa at det var vanskelig å bevise, andre blåste av dem. Flere innrømmet at de selv hadde tatt imot dyre gaver, enkelte hadde til og med fått tilbud om bestikkelser.
– Kaviardiplomatiet har vaert godt kjent i Strasbourg i mange år, konstaterer korrupsjonsgranskeren Zohrab Ismayil overfor Aftenposten.
Ismayil, Jafarov og flere andre kolleger henvendte seg til davaerende PACE-president Anne Brasseur om å frata Aserbajdsjan stemmeretten. Brasseur var svaert kritisk til regimet i Baku, men hun ville ikke legge frem et slikt forslag fordi hun ikke hadde nok støtte.
– Det var for mange politikere som forsvarte regimet. Aserbajdsjan var for mektig, sier hun til Aftenposten i dag
Tankesmien European Stability Initiative publiserte rapporter om kaviardiplomatiet fra 2012 og årene fremover. Der greies det ut i detalj om hva som skjedde, og hvilke representanter som var involvert. Likevel ble ikke saken gransket.
Tankesmien kritiserte Jagland for ikke å engasjere seg, og i 2014 skrev den et åpent brev der den oppfordret ham til å ta et oppgjør med kaviardiplomatiet.
– Det er noe galt når uavhengige organisasjoner er mer bekymret for tilliten til Europarådet enn det generalsekretaeren er, mener lederen
Gerald Knaus.
Jagland avviser kritikken og peker igjen på at PACE er uavhengig, men at Europarådets sekretariat, som generalsekretaeren har innflytelse over, har fått et solid system for å hindre korrupsjon: Det er et internt og eksternt system for revisjon, og i juni fikk man en etterforsker som skal følge opp mistanker om irregulariteter.
Møtte flere
Mammadov, som var Aserbajdsjans ambassadør til Europarådet, sier at han ikke bare hadde hemmelige møter med Jagland. I skjul traff han også Europarådets menneskerettighetskommissaer Nils Muižnieks, som bekrefter dette. Muižnieks skrev flere rapporter med sterk kritikk av Aserbajdsjan.
– Dessverre er det begrenset hva jeg kan gjøre. Mitt viktigste redskap er ordet. Jeg er frustrert over at jeg ikke kan gjøre mer, og jeg er frustrert over at Europarådets organer ikke har vist tilstrekkelig vilje til å gjøre noe med dette regimet, sier Muižnieks til Aftenposten.
I samtalene med Jagland hevder Mammadov at han oppfordret generalsekretaeren til å undersøke den økte korrupsjonen og Aserbajdsjans store innflytelse.
– Generalsekretaeren sa at han ikke kunne gjøre noe fordi han ikke hadde tilstrekkelig støtte fra medlemslandene. De små landene ville gjøre noe, men ikke de store, hevder Mammadov.
Også Andreas Gross, som var medlem av PACE fra 1995 til 2016, fremholder at Jagland ikke har gjort noe fordi han ikke har hatt tilstrekkelig støtte fra medlemslandene. Sveitseren peker på at hvis generalsekretaeren kommer med kraftig kritikk uten å ha med seg medlemslandene, kan det bli vanskelig for ham å gjøre jobben sin.
En rekke politikere og representanter i Europarådet tror at årsaken til at det ikke er kommet noen reaksjon mot Aserbajdsjan på grunn av kaviardiplomatiet, er at mange land ønsker å ha et godt forhold til Baku. Det ligger strategisk plassert mellom Russland og Tyrkia. I vår ble den røde løperen rullet ut da president Alijev gjestet Brussel for å signere et nytt partnerskap med EU, som ser på Aserbajdsjan som en viktig energileverandør for å gjøre unionen mindre avhengig av Russland.
– Det er en stor glede for meg å besøke Aserbajdsjan for første gang, sa kronprins Haakon da han 7. juni 2011 åpnet en olje- og gassutstilling i Baku.
Senere på kvelden spiste han middag med president Alijev sammen med davaerende olje- og energiminister Ola Borten Moe. Frem til 2014 var Statoil den nest største investoren i landet.
Pengeoverføringer
Tidligere i år fikk korrupsjonssaken i parlamentarikerforsamlingen en ny vending. Banca di Credito Cooperativo i Milano hadde oppdaget store pengeoverføringer fra postboksselskapene i skatteparadiser til den katolske organisasjonen som Luca Volontè kontrollerte. 2,4 millioner euro. Politiet ble varslet.
Påtalemyndigheten tiltalte ham for hvitvasking og for å ha mottatt bestikkelser for å jobbe for Aserbajdsjan i Europarådet. En domstol har stoppet tiltalen for korrupsjon fordi han hadde strafferettslig immunitet som politiker. Den avgjørelsen er anket.
Volontè innrømmet å ha inngått en avtale for å få 10 millioner euro fra aserbajdsjanske myndigheter, viser etterforskningsmaterialet.
Til Aftenposten sier italieneren at han er uskyldig. Utover det vil han ikke kommentere saken. Også den aserbajdsjanske politikeren som organiserte pengetransaksjonene og er utpekt som hovedmannen i kaviardiplomatiet, avviser at det er korrupsjon. Isteden hevder han at det er et «armensk komplott for å ramme Aserbajdsjan».
Etter avsløringene tok politikere fra mange land til orde for at saken måtte undersøkes, men lenge så det ut til at det pro-aserbajdsjanske nettverket i PACE skulle klare å stoppe en uavhengig granskning. De la isteden opp til å etterforske mediene og organisasjonene «som kommer med aerekrenkelser mot oss».
– Jeg kan ikke tillate at denne forsamlingen eller noen av dens medlemmers aere blir satt i vanry. Jeg kan ikke tillate at forsamlingen brukes som en plattform for å kjempe mot stater som noen innbiller seg er fiender, sa PACEs president Pedro Agramunt.
I mange år har han forsvart Aserbajdsjan. Aftenposten har bedt om intervju med Agramunt, men spanjolen ønsker ikke å kommentere denne artikkelen.
Da Aftenposten skrev om saken i februar, sa Jagland at han ikke kunne gjøre noe fordi PACE er uavhengig og derfor må rydde opp selv.
Kritiserte Jagland
Flere parlamentarikere og organisasjoner var av en annen oppfatning.
– Jagland har vaert helt passiv i denne saken. Som generalsekretaer burde han ha tatt et ansvar for å rydde opp i korrupsjonsanklagene, sier den tyske sosialdemokraten Frank Schwabe til Aftenposten.
Han fikk støtte fra flere andre internasjonale representanter, deriblant nederlenderen Pieter Omtzigt, sveitseren Gross og Berit Lindeman fra Den norske Helsingforskomité. De var enige i at Jagland ikke kunne starte en granskning av parlamentarikerforsamlingen, men at han likevel kunne ha gjort følgende som øverste leder for hele Europarådet:
Ta opp saken i mediene.
Legge frem saken i Ministerrådet, der representanter for landenes regjeringer møtes.
Bygge koalisjoner mellom parlamentarikere og medlemsland som var kritiske til Aserbajdsjan.
Utfordre parlamentarikerne når han fire ganger i året holder tale for dem eller svarer på spørsmål.
Avviser all kritikk
Den norske generalsekretaeren avviser dette og sier at hans hovedansvar er organisasjonens sekretariat og samarbeidet mellom medlemslandenes regjeringer i Ministerrådet. I dette arbeidet frem-
«Jeg lurte på hvordan en ambassadør kunne snakke slik om de myndighetene han representerte. Jeg gikk alltid ut av kontoret etterpå og undret over hva
jeg hadde hørt.»
Thorbjørn Jagland om de hemmelige møtene med den tidligere aserbajdsjanske
ambassadøren
«Da jeg var en del av regimet, var jeg alltid velkommen. Nå nekter Jagland
å møte meg.»
ARIF MAMMADOV Tidligere ambassadør
for Aserbajdsjan
holder Jagland at han lenge har jobbet aktivt for å kjempe mot brudd på menneskerettighetene i Aserbajdsjan.
Han forteller at det i mange år var vanskelig å gjøre noe med Aserbajdsjans brudd på menneskerettighetene fordi mange vestlige land ønsket å holde Aserbajdsjan inne i varmen på grunn av økonomiske og geopolitiske interesser.
– Menneskerettighetsbruddene i Aserbajdsjan ble etter hvert så tydelige at medlemslandene skjønte at man ikke lenger kunne sette disse interessene i forgrunnen.
Desember 2015 startet Jagland en egen granskning av Aserbajdsjan fordi landet ikke har sluppet fri en opposisjonspolitiker til tross for at Menneskerettighetsdomstolen har sagt at straffesaken var politisk motivert. I midten av september i år startet Jagland en prosess der ett av utfallene er at Aserbajdsjan kan bli kastet ut av Europarådet.
– Vi kan ikke ha politiske fanger i Europa; det er et absolutt prinsipp i likhet med forbudet mot dødsstraff, tvangsarbeid og tortur. Medlemsland som ikke følger dette, kan ikke vaere med i Europarådet.
Gjorde unntak
Selv om Jagland sier at han ikke kan legge seg opp i parlamentarikerforsamlingens arbeid, gjorde han et unntak i mars i år. Da skrev han et åpent brev til PACEs president Pedro Agramunt der han oppfordret ham til å etablere en uavhengig, ekstern granskning. Samtidig pekte Jagland på hvor viktig parlamentarikerforsamlingen er, fordi den velger generalsekretaeren, dommerne i menneskerettighetsdomstolen og menneskerettighetskommissaeren.
Mange ga Jagland ros for å ha tatt initiativet i et avgjørende øyeblikk. Like etter skjedde det noe som også skulle hjelpe Aserbajdsjans kritikere. I mars reiste Agramunt til Syria for å hilse på diktatoren Bashar al-Assad. Samtidig ble det syriske regimet beskyldt for å gasse ihjel småbarn.
– Du er en skam for denne forsamlingen! Du må trekke deg, skrek delegatene da Agramunt åpnet plenumsforsamlingen i Strasbourg i april.
Politikere som tidligere har støttet Agramunt, skiftet side. Et massivt flertall av parlamentarikerne krevde at spanjolen måtte gå av, og tidligere denne måneden trakk han seg. I juni ble det utnevnt tre personer som skal lede en uavhengig ekstern granskning av kaviardiplomatiet.
– Mitt brev var helt avgjørende for å få til dette, sier Jagland.
– I intervjuet med The New York Times for fire år siden sa du at du skulle rydde opp i korrupsjonen i parlamentarikerforsamlingen. Hvorfor sendte du ikke et slikt brev for fire år siden?
– Det er først den siste tiden at det er kommet konkrete opplysninger gjennom den italienske etterforskningen. Jeg kan ikke slenge ut beskyldninger i øst og vest, spesielt ikke mot en parlamentarikerforsamling.
Hoppet av
Fra 2009 og årene fremover ble ambassadør Mammadov mer og mer kritisk til regimet i hjemlandet. Han skrev et brev til president Alijev der han oppfordret ham om å stoppe kaviardiplomatiet. Etter en storbrann i Baku der mange mennesker døde, kritiserte han på Facebook den utbredte korrupsjonen i hjemlandet.
3. juni 2015 sto det en stor artikkel i en statlig aserbajdsjansk avis. Der ble Mammadov fremstilt som en forraeder som forberedte et kupp mot president Alijev. Mammadov skjønte at regimet ønsket å kaste ham i fengsel.
Den tidligere ambassadøren hoppet av og ble opposisjonspolitiker i eksil i Belgia. Nå lever han på hemmelig adresse i Brussel. Han karakteriserer seg selv som en patriot som ønsker et moderne Aserbajdsjan som er demokratisk og respekterer menneskerettighetene og ytringsfriheten.
Han angrer ikke på det han har gjort, men han er skuffet over at Jagland og Europarådet ikke selv tok initiativ for å rydde opp for lenge siden.
– Først da mediene begynte å interessere seg for saken, skjedde det noe.
Livet etter ambassadørtilvaerelsen har ikke vaert lett. 53-åringen har søkt på utallige jobber uten resultat. Sønnen måtte slutte på universitetet fordi familien ikke hadde råd. Familien solgte leiligheten og leier nå en mindre bolig. Nå kjører Mammadov for taxitjenesten Uber for å overleve.
De siste par årene har han flere ganger forsøkt å møte Jagland i Strasbourg for å få ham til å gjøre noe med kaviardiplomatiet.
– Da jeg var en del av regimet, var jeg alltid velkommen. Nå nekter Jagland å møte meg.