En mann å følge nøye med på
Var det et lite stykke verdenshistorie? Etter en partilederdebatt på østerriksk fjernsyn mandag fikk ordstyreren en diger blomsterbukett som takk for innsatsen. Den ble overrakt av en smilende HeinzChristian Strache, leder av det høyrepopulistiske Frihetspartiet (FPÖ).
Corinna Milborn, en merittert og kritisk journalist, er på ingen måte FPÖ-vennlig. FPÖ er heller ikke spesielt vennlig. Tvert imot, partiet er blant de verste på Europas ytre høyre flanke, grunnlagt av nasjonalsosialister og med naere bånd til landets Burschenschaften, en slags studentforening, hvorav mange bygger på noe av det samme ideologiske grunnlaget som nazismen gjorde.
Over hele verden utmerker slike partier seg med et aktivt fiendtlig holdning til journalister. Tidligere i debatten hadde Strache klaget over å bli avbrutt av Milborn. Likevel, altså, blomster og brede smil etterpå.
Det sier noe om FPÖs selvtillit etter at partiets kandidat nesten vant presidentvalget i vinter.
Det sier noe om Østerrike.
Stengte Balkan-ruten
Frem til februar var FPÖ landets største parti. Så overtok utenriksminister Sebastian Kurz det konservative Folkepartiet (ÖVP), sørget for å avslutte storkoalisjonen med sosialdemokratene (SPÖ), fremtvang nyvalg og bestemte at partiet skulle markedsføre seg som «Liste Sebastian Kurz».
Selv om ÖVP har hatt regjeringsmakt i 31 år, like lenge som Kurz har levd, selger partilederen seg nå som forandringens mann, den unge og nye.
Politisk legges hovedvekten på å vaere like innvandringskritisk som FPÖ, men med et hakk mer moderat retorikk og større troverdighet.
Kurz har litt å slå i bordet med: Det var han som, sammen med Ungarn og noen Balkan-land, stengte den såkalte Balkan-ruten fra Midtøsten til EU i etterkant av flyktningkrisen i 2015. Politikken gikk på tvers av gjeldende EU-politikk, men ble senere overtatt av Brussel.
Viktigst å stanse Kurz
Nå ser han ut til å lykkes igjen.
I valget i morgen ventes Kurz og hans parti å ta en klar førsteplass. Straches FPÖ ligger an til å bli nummer to. De to har signalisert at de akter å regjere sammen.
Så skulle man tro at sosialdemokratene fører valgkamp mot den vanhellige alliansen mellom konservative og ytre høyre, men nei:
Sebastian Kurz (31) blir ny kansler i Østerrike. En av hans forgjengere som partileder sliter med å se den nye mannens verdigrunnlag.
SPÖ – og sittende kansler Christian Kern – har selv antydet vilje til å samarbeide med FPÖ om regjeringsmakt.
For Kern er det viktigste å hindre at hans utenriksminister overtar makten. Det virker desperat, men i Østerrike opprører slikt relativt få. «Alle» vil ha streng innvandringspolitikk, en ettervirkning av sjokket i 2015 da svaert mange syrere strømmet inn og mange ble vaerende.
– Sivilisert orbanisme
Skepsisen til Kurz finnes derimot mange steder. På en av Wiens tradisjonelle kafeer snakket jeg med Erhard Busek, tidligere ÖVP-leder og visekansler. Han berømmet partifellen for å ha fornyet ÖVP, men mente også at Kurz «er veldig overbevist om sin egen fortreffelighet».
På mitt spørsmål om hvilke verdier den nye mannen bygger på, lød svaret: «Ich erkenne seine Werte nicht». Oversatt til norsk betyr det noe slikt som at Busek ikke gjenkjenner Kurz’ verdier.
Armin Thurnher, redaktør for det venstreliberale tidsskriftet Falter, er blant dem som har advart mot å velge en glatt, veltalende opportunist som kansler. Thurnher frykter at resultatet kan bli «sivilisert orbanisme». Her spiller han på regjeringssjefen i nabolandet, Viktor Orbán, som har omdannet Ungarn til hva han selv har kalt et «illiberalt demokrati».
Sterke institusjoner
Jeg spurte Thurnher om han trodde Kurz ville prøve å gjøre Østerrike autoritaert etter ungarsk modell, altså legge domstolene under regjeringens kontroll, begrense mediefriheten og så videre. Redaktøren dro litt på det, men forsikret om at de østerrikske institusjonene og sivilsamfunnet i så fall ville motstå et slikt forsøk.
Det er i alle fall ganske klart at Østerrikes forhold til Ungarn vil bli naerere etter det ventede regjeringsskiftet. Både Kurz og Strache ønsker det.
Onsdag denne uken møttes de to til TV-debatt. Ungarn ble tema på en litt komisk måte. Som Rainer Nowak, sjefredaktør for avisen Die Presse sa til meg: -Tenk deg, to voksne menn satt på skjermen og konkurrerte om hvem som hadde best kontakt med Viktor Orbán!
Jevnlige regjeringsmøter
Også her handler det om noe som ikke egentlig er så kontroversielt i Østerrike: Mange er for et godt forhold til Ungarn, men legger ulike ting i det. De mest reaksjonaere ønsker å laere statsskikk av Orbán, de liberale ønsker å gi ham en kritisk, men konstruktiv samtalepartner.
Keiserdømmet Østerrike-Ungarn gikk under i første verdenskrig, som historisk interesserte vet.
Få vet at landene har hatt et naert forhold også i nyere tid. For rundt ti år siden, i sosialisten Ferenc Gyurcsánys tid som ungarsk statsminister, holdt landene årlige felles regjeringsmøter.
I perioden forut ble disse møtene startet i uformell form, av kansler Wolfgang Schüssel (ÖVP) og statsminister Viktor Orbán, som i sin første tid ved makten var en liberal demokrat.
– Holder avstand
Den sittende østerrikske regjeringen, som altså ledes av en sosialdemokrat, hadde planlagt å arrangere et nytt slikt møte i år, men dette ble utsatt på grunn av nyvalget.
Arnold Kammel, leder av Das Austria Institut für Europa und Sicherheitspolitik, regnet med en mer aktiv østerriksk politikk overfor både Ungarn og Mellom-Europa for øvrig, da jeg snakket med ham.
Kammel mente likevel det ville vaere en overdrivelse å hevde at
Kurz er en «venn» av Orbán. Østerrikeren holder da en viss politisk avstand, ifølge den fremtredende akademikeren.
Men den antatte koalisjonspartneren, FPÖ, holder ikke denne avstanden. FPÖ vil gjøre det sterkt i valget. Så Sebastian Kurz’ eventuelle verdier vil uansett bli satt på prøve.
– Tenk deg, to voksne menn satt på skjermen og konkurrerte om hvem som hadde best kontakt med Viktor Orbán!