Nødvendig styrking av Forsvaret i nord

HELT SIDEN Regjeringen og Arbeiderpartiet ble enige om en langtidsplan for Forsvaret (LTP) i fjor høst, har det vaert usikkerhet knyttet til landmakten. Hva som skal skje med Haeren og Heimevernet (HV) var tema i valgkampen og vil fremdeles vaere et tema, tross den politiske enigheten om hovedtrekkene i langtidsplanen.

Haeren illustrerer, mer enn de andre forsvarsgrenene, dilemmaene i planleggingen av fremtidens forsvar. Spenningen mellom å satse på bemanning eller teknologi er en gjenganger i debatten, og den blir saerlig tydelig i den tradisjonelt så personelltunge Haeren. Begge deler er selvsagt nødvendig. Men ingen land, heller ikke Norge, har råd til alt i en tid der kostnadene knyttet til forsvarsmateriell øker og kravene til kompetanse stadig utvikler seg.

FORSVARSMINISTER Ine Eriksen Søreide (H) la i går frem en etterlengtet stortingsproposisjon for landmakten. Den er åpen om dilemmaene, men er også tydelig om hvilken vei den norske landmakten går. Mens vinden for få år siden blåste sterkt i retning av innsatsforsvar og tunge teknologisatsinger, har utviklingen i Russland styrket argumentene for en sterkere fysisk tilstedevaerelse i nord, blant annet.

Det er en av grunnene til at Regjeringen foreslår å styrke Haeren og HV i Finnmark, noe som er fornuftig.

Den mest grunnleggende kritikken mot forslaget er at utviklingen og oppgraderingen går for sent, og at omfanget er for lite. Saerlig Haeren har opplevd en langvarig nedgang i bemanning, og det har lenge vaert en utfordring.

I ET LITE LAND er det viktig å bruke hver person som er tilknyttet Forsvaret så effektivt som mulig den tiden han eller hun er aktiv. Både utvidelse og differensiering av verneplikten, i kombinasjon med gode avtaler med studiestedene, kan øke utbyttet for begge parter. Her må også Forsvaret tenke nytt.

Avstanden mellom ønsker, behov og faktiske investeringer og budsjettrammer er stor. Det er straffen for årevis med politisk forsømmelse av vedlikehold og langsiktig tenkning rundt personellutvikling og utstyr. Det kan ikke løses over natten, det må ta tid. Som på alle andre samfunnsområder gjør nye utfordringer som digitale angrep at ressurser må kanaliseres til nye former for forsvar. Det har i år fått utslag i et budsjettforslag om en halv milliard kroner mer til etterretning og cyberforsvar.

BUDSJETTPRIORITERINGENE blir bare tøffere de neste årene. Alle områder vil merke det, også Forsvaret. Operativ evne pr. krone bevilget må vaere målestokken når prioriteringene skal gjøres.

Avstanden mellom ønsker, behov og faktiske investeringer og budsjettrammer er stor