Roboten Tord redder arbeidsplasser
Kvaerner i Verdal lar roboter bygge stadig mer av de store oljeplattformene. Det synes de ansatte er helt utmerket, fordi det sikrer jobbene deres.
– Dersom det kan gjøre arbeidsmiljøet bedre og sikre jobbene, så er det jo en vinn-vinn-situasjon det her, sier Terje Formo, som på Kvaerner i Verdal er Mr. Robotisering.
Typisk trøndersk novembervaer ligger som en rå, kald hånd over det 650 mål store industriområdet mot fjorden. Selv solen synes det er for grått og trist til mer enn å titte frem denne morgenen, der vi står i kø for å få på oss oransje kjeledresser.
Prosessleder Formo gestikulerer energisk og snakker den lokale oljedialekten: kav trøndersk ispedd engelske gloser som «jacket» og «topside.»
Det gulmalte understellet (jacket) til en av plattformene til første trinn av det gigantiske oljefeltet Johan Sverdrup, lyser imot oss. Det ligner mest på skjelettet til en litt deformert strandet giganthval. Gjennom denne kompliserte stålkonstruksjonen skal det hentes opp olje som via dekket (topside) skal eksporteres og gjøre Norge rikere.
Tapte på pris
For fem år siden var ikke optimismen stor i norsk leverandørindustri. I perioden 2012–13 tapte de norske selskapene syv av syv mulige kontrakter. Billigere arbeidskraft i land som Korea, Spania og Polen stakk nok en gang av med oppdragene til norsk sokkel.
Ofte førte bygging langt vekk til betydelige forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Nå er situasjonen en annen.
I 2015 ble utbyggingen av Johan Sverdrup anslått å koste 120 milliarder kroner. Ordren gikk til blant andre Kvaerner. Etter at man snart er halvveis, er kostnadene redusert med 14 milliarder kroner.
Gigantutbyggingen blir billigere og leveres på tid eller til og med før. Årsakene til dette er sammensatt, men noen av svarene finnes i Verdal.
Roboter skaper arbeid
Oljeprisen er halvert fra toppnivået for noen år siden. Norske bedrifter måtte gjøre noe med kostnadene for å vaere konkurransedyktige.
– I dag er vi tilbake på det kostnadsnivået vi hadde i 2005, sier konserndirektør Sturla Magnus i Kvaerner. Han leder Kvaerner i Verdal.
Sagt på folkelig vis: Den delen Kvaerner i Verdal produserte til 100 millioner i 2005, leveres den til samme pris i dag. Svaret ligger i en betydelig automatisering, robotisering og en annen måte å organisere jobben på.
Mange har fryktet at robotisering ville føre til faerre arbeidsplasser i Norge. Men roboten i Verdal har sørget for å sikre arbeidsplasser. For det sveises mer enn noen gang. Et bilde på økt produktivitet er at nå har de hatt opp til 60.000 tonn stål inne på området samtidig, den forrige rekorden var vel 20.000 tonn. Antallet ansatte er gått opp med noen titalls. Nesten 800 personer jobber nå ved Kvaerner i Verdal.
– Kort sagt, dere gjør mye mer med samme antall ansatte?
– Det er korrekt. Når vi gjør så mye mer, må vi også ha flere folk. Jeg tror dette vil vaere situasjon i flere år fremover. Men hvordan det ser ut om 15 til 20 år, vil jeg ikke spå om, sier konserndirektøren.
Smarttelefon til alle
Kvaerner har akkurat bestemt at alle ansatte, også operatørene, får hver sin smarttelefon. Med app skal fremtiden bygges. Det vil bidra til å effektivisere bedriften, ikke minst innen HMS og kvalitet. Men også i Verdal møtte automatisering og robotiseringen skepsis på gulvet.
– I begynnelsen var noen av de eldre skeptiske til robotene. I sammensetningen av de første teamene så var jeg bevisst på at det skulle vaere både unge og eldre. Ungdommen er født med knapper mellom hendene, men de eldre kan alt om sveising.
– Det viste seg å vaere riktig, nå kommer flere av dem som sa nei sist og spør om når det blir en ny sjanse til å jobbe på roboten, forteller Formo.
Det stanser ikke der. Formo forteller at ansatte selv googler teknologiske løsninger og spør om hvorfor en ikke har slikt på Kvaerner i Verdal. Mens det før var ledelsen som drev frem bruk av ny teknologi, kan ideen nå like gjerne komme fra en operatør.
Sveisestøv er lik penger
Lukten av penger, sier folk på Kvaerner her i Verdal når de kjenner eimen av sveisestøv i hallene.
Nikolai Eidshaug Haugerøy står og passer på roboten Tord. Hjelmen rister energisk når vi spør om han noen gang angrer på at han ble sveiser, forholdsvis nyutdannet som han er.
Han kombinerer jobben med å jobbe på Tord med manuell sveising, men foretrekker å passe Tord. Han er mindre fysisk sliten når han kommer hjem fra jobb.
Operasjonen som Haugerøy overvåker ved roboten, måtte det fem til åtte mann i to skift å gjøre, slår Formo fast. Nå står en mann i hvert skift ved Tord.
En sveiser klarer maks å sveise effektivt 20 prosent av arbeidsdagen, ofte mindre. I enkelte arbeidsoppgaver sveiser roboten skiftet ut uten stans. Til tider har