Aasmund Stokke
Aasmund Stokke forlot oss på en like beskjeden måte som i de mange årene på Riksarkivet. Aasmund var født på Nordmøre i 1931, og hadde navnet sitt fra den gamle slektsgården. Han gjorde samvaeret i kantinen på Riksarkivet til en daglig gledesstund for oss og flere som beriket seg med hans historiske kunnskap. Aasmund var et oppkomme av historisk kunnskap om norske og mer eksotiske strøk, som søreuropeisk, afrikansk og asiatisk historie. Han kunne trekke frem detaljer om småstater vi knapt hadde hørt om.
Allerede som barn var han levende interessert i Nordmøres historie. Han ville til bunns i alt. Denne metoden tok han med seg uansett emne. Av de mange temaer han interesserte seg for, sto den økonomiske tilstanden i Norge etter 1800-tallets fattigtid sentralt, som han også skrev om.
Etter gymnas på Nordmøre satte Aasmund kursen mot Høyskolen på Ås, et laerested han satte stor pris på. Deretter ble Landbruksdepartementet hans arbeidssted. Kunnskaper sugde han til seg overalt.
Aasmund var ikke bare kunnskapsrik, men også opptatt av de menneskene han kom i kontakt med. Vi spurte ham om han hadde absolutt hukommelse. Det ville han ikke svare på. Men god hukommelse måtte han bekrefte.
For noe tid tilbake fikk han et insektstikk, som plaget ham sterkt. Mat og fargeallergi høres kanskje ikke livstruende ut, men for Aasmund utviklet sykdommen seg dramatisk. Men klaget gjorde han ikke.
Arbeidet med artikler for tidsskriftet Gjemnes-minne likte han. Disse viser hvilken bredde han fikk ut av lokalhistorie. Han hadde selvsagt spesialområder som han ønsket at andre skulle ta til seg. Saerlig var han opptatt av data om vaerlaget fra eldre tider. Kom vi med motforestillinger fikk vi raskt greie på de faktiske realiteter.
Aasmund hadde brede perspektiver. Han var levende interessert i de demografiske og historiske forhold, et interessefelt som strakte seg fra hvordan adelen utnyttet reformasjonen i 1537, til å plyndre og brannskatte på Nordmøre og til hvilke politiske uenigheter som skiller de stridende gruppene i dagens Syria.
Med sin dannelse var Aasmund del av en utdøende rase. Han var beskjeden, hensynsfull og kultivert. Som fagmann var han stadig på jakt etter nye kilder. Han var en ekte venn av arkivene og Arkivverkets betydning for vår kollektive bevissthet. Han etterlater seg flere arbeider som burde bli publisert. Det ville vie hans arbeid rettferdighet.