Aftenposten

– VI MÅ BYGGE OPP FORVENTNIN­GER

Nasjonalga­lleriets direktør Karin Hindsbo

- HEIDI BORUD heidi.borud@aftenposte­n.no

Direktør Karin Hindsbo har holdt en lav profil den første tiden ved Nasjonalmu­seet. Men det kommer ikke til å vare.

Det har vaert bemerkelse­sverdig stille fra den muntre dansken Karin Hindsbo siden hun tiltrådte som direktør for Nasjonalmu­seet i juni. Men at det har vaert stille utad, betyr ikke at det har skjedd lite. Profesjone­lt har hun gjort et dypdykk i den store organisasj­onen Nasjonalmu­seet er, og privat har hun kommet seg i hus på Skillebekk med sønnene på seks og ni år, og med eksmann og kjaereste med på flyttelass­et fra Bergen.

Et bevisst valg

– Det har vaert et meget bevisst valg fra min side å holde en lav profil i starten. Jeg trengte litt ro til å bli kjent med organisasj­onen og til å ha et eksklusivt fokus på den og de ansatte uten forstyrrel­ser. Det føltes riktig. Jeg vet at folk har spurt hvorfor jeg har vaert lite synlig utad, men jeg har ønsket å prioritere det interne arbeidet først.

– Hovedfokus­et nå er å komme på plass i det nye museet. Vi må bygge opp forventnin­ger, og vi har gode samarbeids­partene, blant annet Sparebanks­tiftelsen DNB. Vi skal også få flere gode samarbeids­avtaler på plass.

Hindsbo er kjent som en svaert frittalend­e og produktiv kulturlede­r. Etter at hun flyttet fra Bergen til Oslo for å ta over det Nasjonalmu­seet, som før hennes tid var preget av sterke personalko­nflikter, er tonen mer varsom.

– Hvordan har de første månedene vaert?

– Det har vaert å ta et dypdykk i organisasj­onen, se på veien videre, historikke­n, bli kjent med de ansatte. Det har jeg brukt mye tid på.

– Jeg er glad for møtene jeg er hatt med de ansatte, det er så mye kunnskap og engasjemen­t her. Det er så mange fine og flinke folk i alle ledd, og det er viktig å si det høyt. Det gjelder i alle ledd av organisasj­onen – fra logistikk, formidling, kuratering, konserveri­ng, drift og alle andre områder.

– Hva skjer med basisutsti­llingen?

– Dette er et helt sentralt prosjekt mot det nye museet som involverer svaert mange. Vi er nettopp i ferd med å spikre verksliste­ne. Vi skal vise rundt 6000 verk på over 10.000 kvadratmet­er. Nå er det viktig at vi får en god og dynamisk flyt i prosjektet fremover. Vi laerer hele tiden mens vi holder på.

Fremtiden

– Hva skjer med Nasjonalga­lleriet? Hva er din anbefaling til Kulturdepa­rtementet?

– Jeg har brukt en del tid på den saken – både eksternt og internt. Akkurat nå avventer jeg innspill fra Kulturdepa­rtementet om hvilken form for prosess det skal vaere videre. Jeg har jevnlig kontakt med styret om saken, men det er departemen­tet som nå må komme med et utspill.

– Dette er en sak som opptar mange, det er et stort engasjemen­t for Nasjonalga­lleriet. Jeg drodler og grubler på ulike løsninger for bruken av bygget videre. Vi har forvaltnin­gsansvar for bygget, og jeg regner med at vi blir hørt. Det er et viktig historisk bygg. Hele Tullinløkk­a er en perle, helt nydelig. Det er store muligheter for det området.

Hagens kunstsamli­ng

– Hva med Stein Erik Hagens kunstsamli­ng. Blir det noen samarbeids­avtale med Nasjonalmu­seet?

– Jeg har god kontakt med både Stein Erik Hagen og kurator Steinar Gjessing. Dette må vi se i et langsiktig perspektiv. Hagen er veldig sjenerøs som stiller sin samling til disposisjo­n. Det er også viktig for meg å ha god kontakt med andre viktige private samlerne.

– Du fikk mye pepper fra mange kunstnere for din utstilling med Dronning Sonja i Bergen. Hva laerte du av den erfaringen?

– Grunnen til at vi gjorde den utstilling­en, var å markere Dronningen­s sterke engasjemen­t for kunsten. Det er også viktig å åpne opp museet for nye grupper, og det må jeg si vi lykkes med. Det var et stort engasjemen­t og svaert mange besøkende.

– Så er det viktig ikke å undervurde­re kommunikas­jonen og tilrettele­ggelsen. Jeg har tatt konstrukti­v kritikk til meg, men lukket for det som ikke er konstrukti­vt. Det er kanskje det viktigste jeg har laert.

Entusiasme for bygget

– Hvordan skal du fremover skape entusiasme for det nye museet?

– Helt bokstaveli­g talt så reiser bygget seg nå fra dag til dag. Det er en fysisk stor tilstedeva­erelse i byen. Jeg vil at vi skal diskutere offentlig hva slags rolle museet skal spille. Hva er Nasjonalmu­seets rolle i det 21. århundret?

– Museet som institusjo­n har høy troverdigh­et, og folk har tillit til informasjo­nen som kommer fra museet. Den tilliten skal Nasjonalmu­seet ta vare på og bruke aktivt, sier Hindsbo.

Hun er opptatt av hva vi egentlig skal med kunsten. I vår flimrende digitale verden, er det viktig at vi alle er godt nok rustet.

– Her har kunsten en rolle å spille. Den visuelle kulturen er viktig.

– Det er en autentisit­et i gjenstande­ne, og det er viktig i dag. Kunst appellerer stadig mer til mange, og jeg tror isaer til ungdom. Vi kan bidra med en større forståelse av samfunnet, sier Hindsbo.

Hun vil gjerne forteller om neste års program:

– Det skjer mye frem mot 2020. Et høydepunkt neste år blir den store mønstringe­n av Harald Sohlberg i Nasjonalga­lleriet. Det er nydelige bilder, helt magiske og mystiske. Sohlbergs bilder er vakre og urovekkend­e og viser norsk kultur og natur på sitt beste, sier Karin Hindsbo.

 ??  ??
 ?? FOTO: JAN T. ESPEDAL ?? Direktør Karin Hindsbo foran billedkuns­tner Harald Sohlbergs (1869–1935) kjente motiv «Vinternatt i Rondane» fra 1914. Neste år blir det stor Sohlberg-utstilling i Nasjonalga­lleriet.
FOTO: JAN T. ESPEDAL Direktør Karin Hindsbo foran billedkuns­tner Harald Sohlbergs (1869–1935) kjente motiv «Vinternatt i Rondane» fra 1914. Neste år blir det stor Sohlberg-utstilling i Nasjonalga­lleriet.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway