5 spørsmål og svar om den politiske streiken

Rundt 10.000 fagorganiserte, i hovedsak fra bygg- og anleggsbransjen, var i går ettermiddag i politisk streik.

En tusentall av dem var samlet foran Stortinget. Kravet på parolen var kortfattet: «Forby bemanningsbransjen».

Fargehavet var ikke til å ta feil av: Betongarbeidere fra Skanska i oransje jakker, rørleggere fra Bravida i gule. Heismontører fra Kone i mørkeblått, og elektrikere fra Infratek, GK elektro og flere andre i helsvart.

– På mange arbeidsplasser er ikke lenger fast ansettelse hovedregelen. Byggebransjen er ute av kontroll. Seriøse bedrifter undergraves, sa Roy Pedersen, leder av LO i Oslo.

Hvorfor streiket de?

Streiken var en såkalt politisk streik: En markering for å få et forbud mot bemanningsforetak i byggebransjen i fylkene rundt Oslofjorden.

En kartlegging Fellesforbundet gjorde tidligere i år viste at ved 59 ulike byggeplasser i Oslo-området med cirka 3000 arbeidere, var rundt 40 prosent innleid. Ifølge kartleggingen var mye av dette i tillegg i strid med gjeldende regler. NHO har ikke sagt seg uenig i de konkrete funnene.

For 17 år siden, under Stoltenbergs første regjering, ble loven endret. Det generelle forbudet mot utleie av arbeidskraft ble fjernet. I stedet ble ut-/innleie tillatt i samme utstrekning som bruk av midlertidig ansatte.

I årene etter frislippet, spesielt med EUs østutvidelse i 2004, har bemanningsbyråene gradvis vokst, men med store forskjeller mellom bransjer og landsleder. De siste årene har det tiltatt kraftig i byggebransjen.