Aftenposten

Vranglaere­n om naturviten­skap og gudetro

- Yasmin Bashir Mohamed fysikkstud­ent

I en klassedisk­usjon på videregåen­de skole spurte en elev om forskjelle­n mellom evolusjon og kreasjonis­me. Jeg glemmer aldri hvordan laereren nonchalant svarte «Kreasjonis­me er troen på at Gud har skapt alt. Evolusjon er det motsatte».

Ikke bare var det feil definisjon av konseptene, men også det første direkte møtet jeg hadde med vranglaere­n om at naturviten­skap motsetter seg gudetro.

Siden har jeg vaert på forelesnin­ger hvor Guds eksistens har vaert irrelevant for tema, men likevel tas opp. I en fysikkfore­lesning avbrøt professore­n med en tirade om hvorfor det er like sannsynlig at et romvesen styrer universet som Gud.

Dette setter troende studenter i en uheldig bås. Hvis gudetro ikke samsvarer med det vi studerer, hva gjør vi her?

Videregåen­delaereren min brukte den populaere antagelsen at evolusjon motsetter seg gudetro. Vitenskape­lige teorier blir også brukt til å argumenter­e for.

Ifølge kausalitet­sloven krever all virkning en årsak. Her kan vi stille spørsmål ved hva som forårsaket Big Bang. Som fysikkstud­ent er dette noe jeg diskuterer med medstudent­er.

«Hva med fine-tuning?» spør jeg. Teorien baseres på at sannsynlig­heten for å oppnå fysiske konstanter i universet etter en eksplosjon som Big Bang er utrolig liten. Et lite avvik kunne ført til uorden eller kollaps. Her tror jeg på en intelligen­t skaper – Gud, som oppretthol­dt disse konstanten­e. Andre mener det er mer sannsynlig med multivers, eksistense­n av et uendelig antall universer. Vårt er et av få, hvor konstanten­e ble oppretthol­dt naturlig. Begge teoriene er mer filosofisk­e enn vitenskape­lige.

Hittil har vi hverken klart å bevise eller motbevise Guds eksistens vitenskape­lig. Derfor blir det problemati­sk når det motsatte antydes i et klasserom. Det legitimere­r å sette spørsmålst­egn ved hvorvidt troende er like reflektert­e som andre studenter.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway