Vranglaeren om naturvitenskap og gudetro

I en klassediskusjon på videregående skole spurte en elev om forskjellen mellom evolusjon og kreasjonisme. Jeg glemmer aldri hvordan laereren nonchalant svarte «Kreasjonisme er troen på at Gud har skapt alt. Evolusjon er det motsatte».

Ikke bare var det feil definisjon av konseptene, men også det første direkte møtet jeg hadde med vranglaeren om at naturvitenskap motsetter seg gudetro.

Siden har jeg vaert på forelesninger hvor Guds eksistens har vaert irrelevant for tema, men likevel tas opp. I en fysikkforelesning avbrøt professoren med en tirade om hvorfor det er like sannsynlig at et romvesen styrer universet som Gud.

Dette setter troende studenter i en uheldig bås. Hvis gudetro ikke samsvarer med det vi studerer, hva gjør vi her?

Videregåendelaereren min brukte den populaere antagelsen at evolusjon motsetter seg gudetro. Vitenskapelige teorier blir også brukt til å argumentere for.

Ifølge kausalitetsloven krever all virkning en årsak. Her kan vi stille spørsmål ved hva som forårsaket Big Bang. Som fysikkstudent er dette noe jeg diskuterer med medstudenter.

«Hva med fine-tuning?» spør jeg. Teorien baseres på at sannsynligheten for å oppnå fysiske konstanter i universet etter en eksplosjon som Big Bang er utrolig liten. Et lite avvik kunne ført til uorden eller kollaps. Her tror jeg på en intelligent skaper – Gud, som opprettholdt disse konstantene. Andre mener det er mer sannsynlig med multivers, eksistensen av et uendelig antall universer. Vårt er et av få, hvor konstantene ble opprettholdt naturlig. Begge teoriene er mer filosofiske enn vitenskapelige.

Hittil har vi hverken klart å bevise eller motbevise Guds eksistens vitenskapelig. Derfor blir det problematisk når det motsatte antydes i et klasserom. Det legitimerer å sette spørsmålstegn ved hvorvidt troende er like reflekterte som andre studenter.