Legemidler må prises anstendig

DET ER IKKE en veldig konkret oppfordring, en oppfordring til legemiddelfirmaene om å vaere anstendige når de priser viktige medisiner. Men den er nødvendig, noe som er kommet tydelig frem i debatten om Spinraza. Medisinen er avgjørende for livskvaliteten til barn med den sjeldne muskelsykdommen SMA.

Debatten ble utløst av at Beslutningsforum avslo å kjøpe inn medisinen, som er priset til 1 million kroner pr. behandling. Ofte utløser slike avslag sterk kritikk mot Beslutningsforum og en forventning om at Norge betaler hva legemiddelfirmaene ber om. Det er forståelig. Medisinen som vurderes i Beslutningsforum, betyr som regel svaert mye for pasientene de angår.

DENNE GANGEN settes søkelyset mot produsenten av Spinraza, Biogen. Firmaet argumenterer i utgangspunktet logisk. Utviklingskostnadene skal dekkes, noe som er avgjørende for at legemiddelfirmaer hele tiden jobber med å utvikle nye medisiner. Forskning og utvikling koster, og prisen må selvsagt speile kostnadene. Har ikke legemiddelfirmaene den muligheten, kan det bremse utviklingstakten, noe som ikke gagner pasientene.

Enkelte medisiner angår kun en liten gruppe pasienter, noe som også vil drive prisen opp. Medisiner for det som ligner et massemarked, kan prises lavere enn medisiner i nisjemarkeder fordi faerre deler på utviklingskostnaden i den siste gruppen.

DET ER KREVENDE for utenforstående å skjønne produktregnskapet til enkeltprodukter. Store overskudd på én medisin bidrar til utvikling av nye medisiner. En legemiddelprodusent er avhengig av en viss kontantstrøm for å kunne finansiere utvikling som tar mange år før produktet er klart for markedet. Likevel, det er ting som tyder på at prisen for flere av disse medisinene dekker langt mer enn utviklingskostnadene og en rimelig avkastning til eierne. Størrelsen på markedene og kjøpernes forhandlingskraft påvirker prisen.

Derfor er det viktig at forhandlingskraften styrkes, gjerne gjennom å utvikle et enda tettere samarbeid mellom de nordiske landene. Samtidig må legemiddelfirmaene prise produktene sine på en måte som har legitimitet i markedet. Alle skjønner at legemiddelprodusentene skal tjene penger på medisinen de utvikler, men avansen må ikke tas ut i det absurde selv om de i praksis har monopol på enkelte legemidler. Hvis det er slik at utviklingskostnader blant annet er blitt finansiert av givere, må det speiles i prisen, for eksempel.

Det er ting som tyder på at prisen for flere medisiner dekker langt mer enn utviklingskostnadene og en rimelig avkastning til eierne