Dommedagens bilder
Alien er tilbake i en ny bloddryppende og grusom historie. Men visste du at Alien-figuren var et kunstverk før den ble til film?
Fremtidens uvisshet har vekket frykt og fascinasjon i mennesket siden tidenes morgen, noe Hollywood-industrien lenge har visst å tjene gode penger på. Med 1980-tallets kalde krig, atomtrussel og maktbegjaerlige statsledere vokste det frem et mylder av morbide grøssere og science fictionfilmer som på mer eller mindre subtile måter behandlet tidsånden. Tar man en kjapp titt på kinolerret eller TV-skjermer i dag, ser vi mange av de samme tendensene. Rå vold, zombier og blodige katastrofer. Samtidig er undertonen mørkere og mer nådeløs.
Karen Ritzenhoff, professor i kommunikasjon ved Central Connecticut State Univers i ty, fremheve tie t intervju i amerikanske Daily News ifjor, at terrorangrepene 9. september 2001 markerer et vendepunkt der dommedags fremstillingene blir stadig barskere. Og det er ikke rart at skrekkfilmer og dystopier har en egen
gjenklang nå, med de senere årenes mange terrorangrep, drastiske klimaforandringer og politisk hardnede fronter. For selv om Godzilla overtok New York under den kalde krigen, var det alltid en sjanse for å overleve.
Nå er det ingen forløsning, ingen happy ending.
Ikke lys i tunnelen
Kanskje er det derfor vi ser at 80-tallets fremste, men også mørkeste filmer våkner til live igjen, og det i enda råere versjoner. Nylig kom en ny film om romvesenet Xenomorf i den legendariske Alien-serien, nemlig Alien: Covenant, regissert av Ridley Scott. Her er det ikke lys i tunnelen. I disse filmene vinner monsteret alltid over mennesket.
At Alien fortsetter å fascinere oss tiår etter tiår, skyldes så klart arbeidet til regissører, skuespillere og produksjonsselskaper, men også i høy grad disse filmenes sterke visuelle univers, der ingen detaljer er overlatt til tilfeldighetene. Filmene er nemlig bygget på kunsthistoriske referanser, og trekker bevisst inn kunst for å skape helt egne stemninger.
Kunstnerens eget mareritt
Den ikoniske Xenomorf-figuren er for eksempel pr. definisjon et kunstverk. Det fryktinngytende, insektlignende vesenet med stort, deformert bakhode og sylskarpe tenner, er skapt av den sveitsiske kunstneren Hans Rudolf Giger (1940– 2014). Det var regissør Ridley Scott som i sin tid fant en bok med Gigers tegninger og hentet kunstneren inn for å videreutvikle figuren og scenografien til Alien – den 8. passasjeren, som kom i 1979.
Gigers kunst spenner bredt. Mest karakteristisk er tegningene av mennesket og maskiner, og groteske mareritt. Dystre fremtidsscenarioer der inspirasjonen fra kunstnere som surrealisten Salvador Dalí eller symbolisten Arnold Böcklin er tydelig. Figuren som siden ble til Alien skal ha vaert en del av en slags kunstterapi, der Giger tegnet og malte demoner som forfulgte ham i hans drømmer.
Alien-figuren var altså et ekte mareritt allerede før den ble en del av marerittet til Sersjant Ripley og hennes besetning i det ytre rom. Vi finner detaljerte skildringer av alle de ulike stadiene for Alienfiguren i Gigers bilder: fra egg til snylter, fra nyklekket babyalien til fullvoksent monster.
Tar det kunstneriske universet videre
Det er denne figuren og den karakteristiske scenografien som, sammen med skuespiller Sigourney Weavers tolkning av Sersjant Ripley, baerer den første Alienfilmen. Det stemningsmettede universet og det makabre romvesenet er noe vi husker.