«Hei, jeg heter Lina. Jeg er nyutdannet laerer med 100 praksisrelaterte dager og skal nå bli din kontaktlaerer i tre år»
hjerneoperasjon av en kirurg som kun har 100 dager i felten? Han har jo lest utallige bøker på latin, så det lar seg vel gjøre?
Du skjønner, det er slik vi laererstudenter opplever det i møte med skolen. Det kan hende vi aldri har vaert på et eneste foreldremøte eller utviklingssamtale eller sendt en bekymringsmelding til barnevernet. Enkelte har kanskje undervist to timer pr. uke i praksis, summert blir det 46 undervisningstimer på 5 år i laererutdanningen. Dette skal visstnok vaere tilstrekkelig for å bli kontaktlaerer for barnet ditt.
For å bli advokat må man ha studert fem år med jus og i tillegg jobbet i to år som advokatfullmektig med juridisk praksis. Hvilke signaler sender egentlig det? Det er fint å vite at man kan få en god advokat om man ønsker byggetillatelse, men den personen som skal tilbringe inntil åtte timer med barnet ditt fem dager i uken, og laere det å bli en god samfunnsborger, er kanskje ikke like viktig?
Det er ikke fagkompetansen det står på
Det vi egentlig trenger trening i, er å bli gode menneskekjennere, vite hvordan man skal samhandle med barn og bygge relasjoner. I tillegg til dette kommer foreldresamarbeid, utviklingssamtaler, kontakt med barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, pedagogisk-psykologisk tjeneste og barnevernstjenesten, you name it! De fleste studenter tilhører aldersgruppen 20–30 år. Vi vil ikke akkurat si at det er vår aldersgruppe som omgås mest med barn på fritiden. Så hvis ikke vi er sammen med dem, hvordan kan vi da laere dem å kjenne?
«PISA-sjokket» slo ned i norsk skole da vi var dårligere enn mange andre europeiske land. Løsningen ble å styrke den faglige kunnskapen til laerere. Vi trenger jo tross alt å lese flere tusen sider for å forklare 8. klasse at 2. verdenskrig startet i 1939 ... Vi laererstudenter merker selv at det ikke er fagkompetansen det står på, men kunnskap om hvordan best mulig undervise barna deres gjennom inkludering, tilrettelegging og variert undervisning.
Laerere trenger profesjonspraksis
Når vi er ferdig utdannet forventes det at vi skal takle alle arbeidsoppgaver som laererrollen omfatter. I teorien skal vi ha kunnskap om hvordan å undervise og ta vare på barna deres, men betyr det at vi kan utføre dette i praksis?
Hvorfor har laererutdanningen minstekrav på 100 dager, når andre profesjonsutdanninger har mer? Vårt ønske er at laererutdanningen får økt antall praksisdager. Det er jo tross alt her vi får realistiske erfaringer med hva det innebaerer å vaere en profesjonell laerer.
Men, vi er flinke med barn altså!