Nøler med å kritisere Myanmar
Fredsprisvinneren fordømmes over hele verden etter at 620.000 rohingyaer er blitt kjeppjaget fra Myanmar. Men Norge nøler med å kritisere.
Utenriksministeren er i Myanmar, men vil ikke komme med kraftige reaksjoner på volden mot rohingvaene.
– Det er ingen tvil om at dette er en ekstremt krevende situasjon. Men vi er nødt til å fokusere på å finne løsninger.
Det sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H), som er i Myanmars hovedstad, Naypyidaw, på sin første store tur etter at hun overtok jobben fra partifellen Børge Brende for en måned siden.
Hun mener at det er lite hensiktsmessig å true Myanmar med kraftige reaksjoner etter massevolden mot rohingya-minoriteten i landet.
– Myanmar er et veldig skjørt demokrati som har flere tiår med militærdiktatur og dårlig styre bak seg. Jeg tror ikke det ville være klok politikk fra norsk side å vende de sivile myndighetene ryg- gen i denne fasen. Å isolere dem vil bare styrke de militære myndighetene i landet, sier hun.
Suu Kyi ble fratatt Oxford-pris
Aung San Suu Kyi har møtt kraftig kritikk over hele verden på grunn av sin reaksjon etter at militæraksjonen mot rohingya-befolkningen begynte 25. august.
Blant annet har andre tidligere fredsprisvinnere som Desmond Tutu og Malala har gått hardt ut mot 72-åringen, og i oktober ble hun fratatt en menneskerettighetspris fra Oxford, der hun studerte som ung.
Også i Norge har reaksjonene vært sterke. Flere politikere har stilt tydelige krav til Søreide før Myanmar-turen.
Abid Raja (V) er blant dem som har engasjert seg sterkt i rohingya-saken. Han mener at Norge burde legge langt større press på Suu Kyi, blant annet ved å true med å kutte i bistanden til Myanmar, som for tiden ligger på rundt 250 millioner kroner i året.
– Hun må være ekstremt tydelig på hva vi forventer. Myanmar kan ikke vente at den norske bistanden kommer til fortsatt å være der uten at de også gjør sin del. Hvis de ikke gjør sin del, må vi kutte i støtten, sier han.
KrF-leder Knut Arild Hareide og partifelle Hilde Frafjord Johnson mener at det bør bli aktuelt å gjeninnføre sanksjoner mot Myanmar:
– Dersom det militære lederskapet ikke viser noen vilje til å endre
er et veldig skjørt demokrati. Jeg tror ikke det ville være klok politikk fra norsk side å vende de sivile myndighetene ryggen i denne fasen.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide
kurs i behandlingen av rohingyaminoriteten o gutvik lin genilandet går i negativ retning, k andet igjen bli aktuelt å vurdere slike virkemidler, skriver de i et debattinnlegg i VG.
Søreide tror ikke sanksjoner er en god idé.
– Norge har ikke for vane å innføre sanksjoner unilateralt uten en FN-beslutning, eller at EU bestemmer seg for det. Det har ikke kommet noen slike signaler under møtene her, sier hun.
Men hun legger til at dette kan endre seg:
– I dag har vi sett det vi håper er noen forsiktige skritt i riktig retning. Men dersom det viser seg å være umulig å finne en løsning, må hele det internasjonale samfunnet revurdere hvordan vi tenker, sier Søreide.
I dag skal hun møte Suu Kyi igjen til et kort møte.
Tidligere utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er enig i at sanksjoner er en dårlig idé, men han understreker at Søreide må gjøre det krystallklart at rohingyaenes situasjon er uakseptabel, og at Suu Kyi må få justert kursen raskt.
– Som en som har nytt godt av verdenssamfunnets støttegjennom alle årene i husarrest, bør hun også vise forståelse for at mange av hennes historiske støttespillere nå er kritiske til regjeringens politikk. Støtten var til demokrati og menneskerettigheter, ikke til henne personlig. Nå er det hennes tur til å bruke den makten hun har fått til å rydde opp og stoppe overgrepene som skjer mot rohingyaene i Myanmar, sier han.
Forvist til et lite sidemøte
Utenriksministere fra de 51 landene i ASEM (Asia-Europe Meeting) er samlet i Myanmars hovedstad denne uken. De vestlige lederne spesielt er under et massivt press fra hjemlandene sine for å ta opp rohingya-situasjonen, men arrangørene har jobbet hardt for å unngå at dette blir et tema.
I stedet har vertslandet lagt opp til en bred diskusjon om global terrorbekjempelse. Rohingya-krisen ble i stedet tatt opp på et eget møte mellom Suu Kyi og en liten gruppe europeiske land, inkludert Norge, i går morges.
Ser saken helt annerledes
Soldater fra Myanmar har siden slutten av august gjennomført en koordinert og systematisk kampanje for å kjeppjage rohingya-befolkningen fra Rakhine-delstaten over grensen til Bangladesh. Tusenvis er trolig drept, og øyenvitner har fortalt Aftenposten og andre medier om hvordan kvinner er voldtatt, barn drept og menn henrettet.
833.000 rohingya-flyktninger bor nå i midlertidige leirer utenfor feriebyen Cox’s Bazaar i Bangladesh. Bare siden 25. august er det kommet 620.000 flyktninger, ifølge den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).
Leser man om saken i Myanmar, derimot, fremstilles saken fullstendig annerledes. Rohingyaene, som i de fleste tilfeller har bodd i landet i flere generasjoner, omtales som «bengali» og avskrives som opportunistiske innvandrere fra Bangladesh som ikke hører hjemme i Myanmar.
– Det internasjonale samfunnet ser ut til å bare være opptatt av menneskerettigheter. Vi er mer opptatt av innblandingen i vår nasjonale suverenitet og de frekke kravene fra bengalier i Rakhinedelstaten om at de skal få status som en «nasjonal, etnisk rase», og at de selv skal få velge hvilket navn gruppen skal omtales som, kunne man lese i lederartikkelen i det statlige propagandaorganet The Global New Light of Myanmar i går.