Trine Eilertsen: På sitt verste er folkeavstemning et bedrag
På sitt verste er folkeavstemning et bedrag, der folk lures til å tro at de bestemmer over egen fremtid.
Solberg-regjeringens kommunereform endte med at tallet på kommuner ble redusert fra 428 til 354. Det ble et greit resultat, hverken for dramatisk eller for puslete, selv om mange av oss håpet på større endringer. Sannsynligvis kommer reformen til å fortsette litt under radaren. I så fall er det å håpe at lokalpolitikerne bruker mer redelige verktøy enn manipulerende og tafatte folkeavstemninger.
Uklare alternativ og ledende spørsmål
I en fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) gjennomgås folkeavstemningene knyttet til kommunereformen. En hovedkonklusjon er at for få av dem som deltok i avstemningene, fikk vite hvilke alternativer de skulle forholde seg til.
Nesten en tredjedel av de 221 avstemningene foregikk uten at velgerne fikk presentert klare alternativer. Andre steder var alternativene absurd mange. Flere av kommunene avholdt avstemninger med usedvanlig ledende spørsmål, som Sømna i Nordland: «Vil du beholde Sømna som egen kommune?» var det eneste spørsmålet. Tja, hva svarer man da, når alternativene ikke finnes, eller når bildet av hva en ny kommune kan bli, ikke skisseres? Da svarer man ja, noe nesten 90 prosent av innbyggerne også gjorde.
I andre kommuner var ikke alenegang, eller å fortsette med dagens situasjon, et alternativ på stemmeseddelen.
Skinn av folkelig forankring
Forsker Jan Erling Klausen ved ISF sier til NRK at folkeavstemningene i flere kommuner bar preg av at politikerne hadde bestemt seg for at de ikke ville slå sammenkommunen. Så ble folkeavstemningen brukt fordi innbyggerne skulle høres, men m eden spørsmålsstilling som sørget for et gitt resultat.
D eter sterktilbakemelding til lokalpolitikerne, men også til kommunalminister Jan Tore Sann er( H) og folkeavstemning s entusiast Trygve Slags vold Ve dum (Sp). Behovet for å banke hverandre i hodet med et ønsket resultat har stått i veien f ordet åpenbare: få satt i gangarbeidet med sentrale retningslinjer for folkeavstemninger.
Som et minimum må metodikken for å lage gode avstemninger anerkjennes. Meningsmålinger bedømmes med utgangspunkt i måten spørsmål stilles på, nettopp fordi spørsmålsutvalg og -formulering kan ha så mye å si for resultatet. Gode folkeavstemninger skaper legitimitet foren politiskbeslutning. Dårlige folkeavstemninger kan undergrave tiltroen til en politisk prosess. Det siste gagner ingen, vel å merke på lang sikt.
Kan være manipulerende
Denne rapporten blåser liv i en gammel debatt om folkeavstemninger. Er de det ultimate demokratiske verktøyet, der folket virkelig får si sin mening? Eller er det et lettvint triks for å manipulere frem et bestemt resultat? Det kommer an på saken. Enkle ja/nei-spørsmål, der konsekvensene er tydelige og godt kjent, kan egne seg.
Akkurat dette manglet mange av kommuneavstemningene. Der fantes som regelikke et forhandlingsresultat å ta stilling til. Velgerne hadde i liten grad et bilde av hva en sammenslåing ville bety, eller av hva den ikke ville bety, på lang sikt. Det siste var viktig fordi sammenslåing s diskusjonen langt på vei ble utløst av utfordringer som vil komme fremover.
Politikerne skal hjelpe oss, ikke omvendt
Vi lever i representative demokratier der de folkevalgte har relativt store fullmakter på våre vegne. Det er jobben deres å sikre seg oversikt over helheten og fremtidige utfordringer. De skal gå i gang med vurderinger av for eksempel kommunesammenslåing med utgangspunkt i egen innsikt og informasjon. Så må de se hva det kan bli, gjerne forhandle og eventuelt legge frem et konkret forslag for velgerne. Det er de som skal hjelpe oss, ikke vi som skal hjelpe dem bare fordi beslutningsvegringen slår inn.
Den som kritiserer folkeavstemninger, må belage seg på å bli stemplet som en elitist som ikke er villig til å høre på folket. Men folket fortjener at politikerne stiller spørsmål som kan gi relevante svar. Noe annet er å føre folk bak lyset, noe som altså ikke er spesielt folkelig.
folkeavstemninger skaper legitimitet for en politisk beslutning. Dårlige folkeavstemninger kan undergrave tiltroen til en politisk prosess.