Prinsipper på billigsalg
Det blir nye episoder av Nobelforviklingene: Nå har Frp fått en slags vetorett over komiteens uavhengighet.
I Nobelkomiteens turbulente historie har vi aldri opplevd maken. For vel har det vært mye styr og ståk rundt landets mest prestisjetunge komité, men det måtte en Carl I. Hagen til før det ble et flertallsopprør i Stortinget mot et partis utpekte kandidat til komiteen.
Det har da heller aldri skjedd tidligere at Nobelkomiteens sekretær har gått offentlig ut og advart mot å velge en aktuell kandidat. Det gjorde Olav Njølstad før helgen. Han holdt seg til det prinsipielle. For også Nobelkomiteen er blitt mer og mer opptatt av sin uavhengighet til storting og regjering. Liu Xiaobo-prisen aktualiserte og tydeliggjorde hvor vanskelig det er å forklare at Norge og Nobelkomiteen ikke er identiske størrelser. Det blir ikke lettere når sentrale norske ekspolitikere sitter i komiteen.
Prinsipper utfordres
Det er over 80 år siden det ble satt en stopper for at regjeringsmedlemmer kunne sitte i komiteen. Og det er rundt 40 år siden også stortingsrepresentanter ble utelukket. Denne sedvanen – noen lov er det ikke – har vært en fordel for både storting og komité.
Nå er dette prinsippet på billigsalg. Frp ønsker Carl I. Hagen som nytt komitémedlem, men han er vararepresentant til Stortinget. Og da Stortingets konstitusjonelle avdeling ble spurt om råd, var svaret klart: Det er ikke noe prinsipielt skille mellom en fast representant og en vararepresentant.
Intrikat sak
For Fremskrittspartiet er dette blitt en intrikat sak. I over førti år har nettopp dette partiet vært den mest konsekvente kritikeren av Nobelkomiteens bånd til de etablerte politiske partiene i Stortinget. Komiteens behov for uavhengighet, har vært argumentet.
Nå er visst ikke dette så viktig lenger. I alle fall ikke når Carl I. Hagens sterke personlige lyst ligger i potten. Slik kan Frp komme til å illustrere tesen om at et prinsipp er noe man holder seg med inntil man skaffer seg et nytt. At det ikke er så viktig med sammenheng mellom liv og lære.
Innad i Frp dreier dette seg om både prinsipp og person.
For seks år siden ble en ydmyket Carl I. Hagen rasende over at han ikke fikk plass i Nobelkomiteen. Da ble Inger Marie Ytterhorn gjenvalgt. Nå argumenteres det åpent med det er tid for å gi ham oppreisning. Det er dette denne saken dreier seg om for en del i Frps gruppe. De samme som mener Siv Jensen ikke har takket Hagen nok for sin enorme innsats for Frp.
Frp med nøkkelen
Ikke minst Carl I. Hagen selv har aktivt sørget for å holde denne myten i live. Slik blir lanseringen av ham som nobelkomité-medlem også et spark til partilederen
Hensynet til Nobelkomiteen er det ingen av Hagen-tilhengerne som har argumentert med. Det betyr visst ikke så mye.
Nå har Frp fått noe tid til å gjennomgå saken på nytt. De kan snu og velge en annen kandidat, men neppe uten mye intern støy. Stortingsflertallet kan på sin side trumfe gjennom en annen enn Hagen, men heller ikke det er uproblematisk.
En slik overkjøring bryter med et av nasjonalforsamlingens mest hellige tradisjoner: Et parti er suverent til å peke hvem som skal bekle de verv partiet har rett på.
Derfor ser det ut som om Frp sitter med nøkkelen til forvaltningen av Nobelkomiteens uavhengighet.