Anklager DNB for å selge gråstein som gull

Advokat Steinar Mageli og Forbrukerrådet anklager DNB for å unndra seg måling av tjenestene de selger til fondskundene. DNB svarer med å vise rapportene de lager.

– Kan vi etterprøve om aksjefondskunden har fått det vedkommende har betalt for?

Advokat Steinar Mageli stilte spørsmålet den første dagen i rettssaken mellom Forbrukerrådet og DNB i Oslo tingrett.

Saken dreier som om hvorvidt rundt 180.000 kunder i noen av DNBs aksjefond i årene 2010–2015 fikk den aktive, antatt smarte forvaltningen de betalte et høyt honorar for. Dette skal være finansnæringens gullprodukt.

Eller: Fikk de i stedet passiv forvalting som DNB ellers tar et mye lavere honorar for? Lavt honorar forteller at dette er mer som gråstein.

I sin innledning i går tok Mageli på vegne av Forbrukerrådet utgangspunkt i en kontrast:

Prisen på forvaltningen av penger i de aktuelle aksjefondene er klart definert til 1,8 prosent av kapitalen.

Når det gjelder selve forvaltningen, er det ikke slik. DNB stiller få målbare krav til dette, hevder Mageli.

Saken er et såkalt gruppesøksmål. Forbrukerrådet opptrer på vegne av tusenvis av kunder som er i samme båt.

Prøver å slå det brede markedet

I rettssaken i Oslo tingrett skal de to partene belyse såkalt «aktiv forvaltning».

I slik pengeforvaltning blir forvalterne godt betalt for å gjøre antatt smarte valg. Det skal gi kundene muligheter for bedre avkastning etter betalt honorar enn det som følger av passivt investering i det brede markedet.

– Når en ser på hvordan DNB argumenterer, så mener jo DNB at det kan stilles små målbare krav til den ytelsen de skal levere, sier