Morrissey har mistet all lyrisk genialitet
studioalbum på tre år, og det er tydelig at han er i harnisk. Øks ned monarkiet, rett og slett. Han lar kjøtteterne være i fred denne gangen, men det er nok å ta av.
Sint, hvit middelaldrende mann
Morrissey har fremdeles samme meloditeft, og førstesporet «My Love I´d Do Anything» har et klassisk The Smiths-driv. Men lyrikken er så lite meningsbærende at Morrissey mest fremstår som en sint, hvit middelaldrende mann som forbanner mainstream medier. Vi har hørt en del av dem snakke mye om fake news det siste året.
Low in High School er gitt ut på Morrisseys egne label Etienne Records, underlagt BMG. En kan spekulere i om større plateselskap er nølende til den kontroversielle artisten. Her husker vi kanskje best den provoserende uttalelsen etter det største terrorangrepet på norsk jord: Dyredrap i matpro- duksjon var verre enn massakren på Utøya.
Humoren er gjennomgående fraværende. En kan sette pris på pianoballaden «In Your Lap» for alle dens melodiøse kvaliteter, men en pretensiøs forsøksvis analyse av den arabiske våren, en vinter «that prevails», gjør den straks slitsom.
«The Girl from Tel Aviv» har muntre tangorytmer som kunne stammet fra Midtøsten, en slags referanse til bossanova-låten «The Girl from Ipanema», men med et kontrastfylt mørkt innhold om oljehungrige land og krigsforbrytelser.
Krig er et tema igjen i «All the young people», som bruker samme rytme og budskap som John Lennons «Give peace a chance». Ellers er han også innom temaer som politivold, Brexit, soldaters ansvar – eller mangelen på ansvarsfølelse – i krig. Og ikke minst staten Israels rett til eksistens. Det blir dog nærmest komisk når Morrissey velger seg en svulstig ballade for låten «Israel».
Melodisk sterkt
Melodisk vokser faktisk låtene for hver gjennomlytting. Det er mørke melodier og overstyrte fuzzy elektriske gitarer. Morrissey har hentet inn produsent Joe Chiccarelli, som blant annet har jobbet med Frank Zappa og The Strokes, og som setter et lydbilde som passer godt. Det viker aldri langt fra Smiths-æraen.
Men selv om melodiene tidvis er der, er den geniale lyrikken, sarkasmen og dekadensen borte til fordel for bittert grums. I en av låtene oppfordrer han til å skru av nyhetssendingen for å fordøye frykten som oppstår.
Low in High School har omtrent samme effekt.