Limitert esoterisk

For å finne råmateriale til serien «hvorfor skrive forståelig når man kan uttrykke seg helt ubegripelig?» behøver man ikke fagtidsskriftene. Et kjøp av Dagbladet i ny og ne holder lenge. Det siste av dagens to eksempler viser dessuten at skribenten ikke nøyer seg med ubegripelighet på høyt nivå; det blir ravende galt i tillegg.

Vi starter pianissimo med en musikkanmeldelse i Dagbladet 4. november, hvor musikeren Kygo blir vurdert: «Et både pompøst og friskt pust fra bergenserens foreløpig ganske limiterte musikalske verden, forløsende fritt for ståltrommer, panfløyter og søvndyssende rytmer.» Hvordan et pust kan være både pompøst og friskt, får bli skribentens problem, og det vokser seg ikke mindre ved at kunstnerens musikalske verden er «ganske limitert». Et verb som ‘limitere’ er det liten grunn til å velge når vi har ord som begrense eller innskrenke. Men selvfølgelig er det kjekt å demonstrere engelskkunnskaper.

To dager før skrev en av avisens kommentatorer om en foreteelse som er «like flyktig og esoterisk som frostrøyk i en vintergate». Frostrøyk er saktens flyktig, kan være det, i det minste, men er den esoterisk? Fremmedordet har vi fra gresk, og det betyr «for de innvidde, innadvendt». En debatt, eksempelvis om litteraturteoretiske emner, kan bli esoterisk. Det vil si at den ikke er forståelig for andre enn en liten, spesialisert fagkrets. En vits kan være esoterisk hvis ordvalget og resonnementet hentes fra et snevert fagområde. Deler av dialogen i Agnar Mykles roman Sangen om den røde rubin er esoterisk og forutsetter kunnskap om sosialøkonomi (som det het den gangen), men boken ble da visst lest allikevel.

Frostrøyk i et vinterland er neppe esoterisk, hvis da ikke skribenten dyrker drømmer om en tilværelse i tropiske strøk, hvor kuldegrader ikke er å finne andre steder enn hos fryseboksens isbiter.