NRKs godhetstyranni
Det var en selsom opplevelse å se Ole Torp intervjue Terje Tvedt på NRK denne uken. Det er ikke fordi Tvedt behøver å behandles med silkehansker – det gjør han ikke. Hans siste bok, Det internasjonale gjennombruddet, har solgt formidabelt til faglitteratur å vaere. Snart skal den trykkes i et fjerde opplag.
Tvedt er ellers professor ved Norges to eldste universiteter, og han har produsert både bøker og tv-programmer i bøtter og spann. Han tåler så absolutt motstand, og en god journalist bør selvsagt gi ham det når man først får ham til intervju.
Men hva slags motstand man gir sitt intervjuobjekt, betyr likevel noe. Og i dette intervjuet var motstanden preget av avbrytelser, retoriske stikk og personangrep.
Det dreier seg om innvandring
Programmet åpner med at Torp spør publikum om Tvedt er en mistenksomhetens historiker eller en knivskarp analytiker. Han er oppfinneren av begrepet «godhetstyranni», minner Torp om, og hevder at Tvedt mener Norge styres av en slags humanitaer-politisk elite. «Det dreier seg veldig mye om innvandring», avslutter Torp før vi går videre til vignetten.
Jo da, alt dette er relevant å nevne, for temaene har skapt bølger i vannet både blant dem som har hatt glede av å lese Tvedts bok og dem som er blitt forarget av den. Men derfra tar samtalen en kjedeligere vending.
– Si meg, er innvandring en trussel mot det saeregne norske, spør Torp og setter tonen for intervjuet.
Litt rart åpningsspørsmål, kunne man mene, ettersom boken i liten grad handler om dette. Pertinent nok svarer Tvedt kontant nei, og legger til at det ikke er dette han er opptatt av. Han er derimot opptatt av hvordan staten Norge antok en ny identitet på kort ti dog gikk fra å bedrive et nasjonalt stats bygging s prosjekt ti let internasjonal tet.
Hvilke konsekvenser har dette hatt? spør Torp, «fordi veldig mange har utlagt dette som uheldige konsekvenser». Dernest må Tvedt påpeke at mange også har sett det som positive konsekvenser.
Slik blir samtalen når man ikke vil skille mellom er og bør.
Tvedt har skrevet bok om hva som har skjedd, ikke hva som burde ha skjedd. Men det er klart: Det er mer interessant å gjøre dette til en normativ og personlig diskusjon. Hva mener Tvedt egentlig? Er bistand feil? Er innvandring uheldig?
Godhetstyranni
Istedenfor å angripe bokens sentrale begreper, som «det humanitaer-politiske kompleks» eller det Tvedt kaller «en ny sekulaer statsreligion», vil Torp snakke om den klamme omfavnelsen Tvedt har fått fra enkelte politikere, ytre høyre og rester av AKP (ml)-bevegelsen, som Tvedt selv har en fortid i.
Nettopp slik dreies samtalen over på hva som kan ha vaert Tvedts motivasjon for å skrive en slik bok, snarere enn å diskutere bokens innhold. Her diskuteres personlig moral istedenfor kompliserte politiske spørsmål. Det er akkurat dette boken advarer mot. Det er dette som er godhetstyranni.