Sentralbanksjefen i skyggen av Google
Apple og Google styrer hverdagen vår. Øystein Olsen har ikke tid til å snakke om Norge.
En enkel opptelling forteller det meste om sentralbanksjef Øystein Olsens årstale: 12 av 17 figurer er om internasjonale forhold. Han holder seg ute i den store verden, bare avbrutt av noen små visitter i norsk økonomi. Sentralbanksjefen spenner opp et bredt lerret der han drøfter de store globale kreftene.
Men fordi norsk økonomi er meget åpen, vil en tale om globale utviklingstrekk også vaere en tale om Norge.
Olsens tale er i stor grad beskrivende, men han er også innom hvordan lille Norge best skal kunne utnytte mulighetene som ligger i de sterke globale kreftene.
For et lite land gjelder det å tilpasse seg og omstille seg. Norge er ingen global kraft.
Teknologi og Kina
De siste 20–25 årene er to trekk ved verdensøkonomien helt fundamentale. Olsen er selvsagt innom dem begge:
India, Kina og Øst-Europa melder seg inn i verdensøkonomien. Arbeidsstyrken som deltar i verdenshandelen er fordoblet, er hans budskap
Hverdagen er full av vidunderlige tekniske duppeditter. Verdens fem mest verdifulle selskaper er amerikanske teknologiselskaper som leverer tjenester til milliarder av mennesker hver dag.
Med dette utgangspunktet avleder Olsen omstillingene og endringene i norsk og internasjonal økonomi.
Fra jordet til fabrikken
Alle de nye arbeiderne som kommer inn i verdenshandelen vil opp og frem. De jobber for lav lønn, de lager billige ting og varene deres kommer til en butikk naer oss.
– Det internasjonale varebyttet har gitt store velferdsgevinster, sier Olsen. Som sentralbanksjef i et lite land er det lett å forsvare åpenhet og handel
Folk i Vesten får billigere varer. Folk i Østen får en bedre hverdag fordi de kan jobbe i fabrikken i stedet for på jordet.
Olsen ser det siste som det viktigste: Mer enn én milliard mennesker er blitt løftet ut av fattigdom bare på noen få tiår.
I talen trekker han frem ett eksempel som er både en realitet og et symbol på det som skjer: Prisnivået på klaer og sko er naer halvert de siste 20 årene.
Påvirker livet i sofaen og på jobben
Utviklingen i informasjons- og kommunikasjonsteknologi skjer samtidig med Asias inntog i verdens arbeidsstyrke.
Roboter, kunstig intelligens og tingenes internett er den siste fasen i det som skjer. Olsen beskriver hvordan dette påvirker livet i sofaen og på hytta.
Samtidig skjer det noe med arbeidsplassene våre. Den som skal forsvare en god lønn mens kinesere og roboter venter utenfor, må henge med i timen. Noen klarer det. Andre sakker akterut.
Forskjellene mellom gruppene øker: Teknologiske fremskritt gjør at inntektsforskjellene øker innad i de utviklede landene og mest i USA.
Globalt har det gått motsatt vei. Inntektsforskjellene mellom land er blitt mindre. Halsbrekkende økonomisk vekst i Kina i mange år har sørget for det.
Det som er vanskelig å skjønne
Nobelprisvinner i økonomi Robert Solow sa allerede i 1987 at «vi ser dataalderen alle andre steder enn i statistikken over produktiviteten.»
Slik er det også 30 år senere. «Produktivitet» er kanskje et vanskelig ord for de fleste. Også for økonomer er det noe mystisk ved fenomenet. Det er meget krevende å måle, forklare og påvirke. Det handler om produksjonen pr. time arbeidet.
Samtidig er veksten i produksjonen pr. time den aller mest fundamentale størrelsen når vi diskuterer grunnlaget for vekst og velstand. Evnen til å få mer ut av ressursene arbeidskraft og kapital hvert år er grunnlaget for å gi reallønnstillegg år etter år i lønnsoppgjørene.
Veksten i produktiviteten kan måles i den enkelte bedriften, i den enkelte naeringen og i hele økonomien.
Den vokser ved at hver bedrift jobber smartere, ved at de smarteste bedriftene overlever og ved at de smarteste naeringene overlever. De smarteste landene vil ha den største kaken å fordele på innbyggerne.
Sentralt står evnen til å flytte arbeidskraft mellom bedrifter og naeringer gjennom nedleggelser og oppsigelser. Vekst i produktiviteten er ikke smertefri.
Det meste gjenstår
Paradokset er bare at veksten i produktiviteten har falt lenge, både i Norge og utlandet. Evnen til stadig å skape noe ekstra med hver arbeidstime hvert år svikter. Og det skjer samtidig med at stadig mer av produksjonen blir digitalisert og automatisert.
Olsens forsiktige forklaring er at den nye teknologien har kommet til sofaen, men ikke for fullt ut i arbeidslivet enda. Han spår at det meste gjenstår.
Arbeidere som får økt konkurranse fra Asia får svakere forhandlingsstyrke. Olsen viste frem en figur som viser lønnstagerne andel av kaken i noen utvalgte land.
Siden slutten av 1970-tallet har den sunket fra rundt 54 prosent til knapt 51 prosent av samlet verdiskaping. Det kan se ut som et lite fall, men skjuler store realiteter.
Overført til Norge og svaert forenklet: 3 prosentenheter mer av Fastlands-Norges samlede produksjon (kaken) til lønn tilsvarer rundt 30.000 kroner mer pr. lønnstager i dagens penger og med dagens sysselsetting.
Det tilsvarer mange års normal lønnsvekst.
Teknologien forandrer naeringslivet
I vår naere og mer fossile fortid var oljeselskaper og bilfabrikker godt representert blant verdens mest verdifulle selskaper. Olsen viste i talen frem en figur der Apple, Alphabet (Googles eierselskap), Microsoft, Amazon og Facebook topper listen.
Han sier rett ut at fremveksten av disse selskapene bidrar til at lønnstagerne får en mindre del av kaken.
– Med brede plattformer og mange brukere dominerer de markedet, sier han. Og så kommer det:
– Det gir både markedsmakt og store overskudd. Vinneren tar alt, konkluderer Olsen.
Han gir to eksempler: 80 prosent av verdens internettsøk skjer med søkemotoren Google. Amazon sto for 44 prosent av nettandelen i USA i fjor.
Trøst i det gamle
På veien mot lavere andel av kaken har den globale lønnsveksten sunket. Det smitter over i lavere prisvekst. Verdens sentralbanker sliter med å få prisveksten opp mot målet.
Selv ikke fallende ledighet de siste årene har bidratt til å få opp prisveksten. Sammenhengene mellom ledighet og prisvekst «kan vaere endret», forteller Olsen.
Men sammenhengen «er ikke brutt» konkluderer han like etterpå: I flere land er det nå tegn til økt lønnsvekst i takt med økonomisk oppgang og strammere arbeidsmarked.
Det er nesten så det går an å lese en forsiktig glede over økt lønnsvekst mellom linjene i Olsens tale.
Enda godt at noe er ved det gamle.
Hvert år forsvinner hver tiende norske arbeidsplass. Det synes sentralbanksjef Øystein Olsen er positivt.
Omstillinger og jobbusikkerhet er prisen å betale for økonomisk vekst og stadig økende materiell velstand. Uten omstillinger stopper veksten.
Bakteppet var at rundt 50.000 personer mistet jobben i oljenaeringene etter at oljeprisen ble mer enn halvert i andre halvår 2014.
– Hovedbudskapet mitt er at man heller må stimulere til omstillinger enn å bremse dem, sier han til Aftenposten noen timer før han skal holde talen.
– Da vil vi ikke i samme grad kunne utnytte de teknologiske mulighetene. Manglende omstilling vil over tid kunne vaere en trussel mot sysselsettingsnivået. Det vil kunne gi høyere arbeidsledighet, sier han.
Hver tiende jobb forsvinner
Olsen refererer til forskning som viser at hver tiende arbeidsplass forsvinner i norsk økonomi hvert år. Men dette oppveies av at omtrent like mange arbeidsplasser blir skapt. I Norge betyr det at 280.000 arbeidstagere hvert år opplever at jobbene deres forsvinner. Over noen år vil derfor svaert mange oppleve dette.
Selv om jobber blir borte i staten og kommunene også, er det grunn til å tro at hyppigheten er enda mye høyere blant de rundt 2 millioner arbeidstagerne som jobber i naeringslivet.
Omstillinger innen bedriften
Jobber som forsvinner, betyr derfor ikke at de ansatte blir kastet ut i ledighet. I hele 2017 lå antall ledige og personer på tiltak mellom 100.000 og 87.000 når det blir korrigert for sesongjusteringer
Svaert mange av de nye jobbene blir skapt i de samme bedriftene som legger ned arbeidsplasser. Veien over i ny jobb skjer i det samme kontorbygget eller på det samme fabrikkgulvet.
– Hva vil du si til de 280.000 som vil oppleve at jobben forsvinner i år?
– Dette er ikke en beskrivelse av et problem, selv om det er alvorlig for den enkelte. Så lenge man får ny jobb eller nye oppgaver innenfor eksisterende virksomhet, ser jeg i hovedsak på dette som noe positivt, sier han.
Men Olsen fremstår ikke som en rå kapitalist som bare lar markedet feie bedrifter til side.
– Jeg vil ikke advare mot enhver form for midlertidig støtte til en virksomhet som har en fremtid, om enn i en litt annen form. Et offentlig engasjement kan vaere nyttig i så måte, sier han, men avviser å vaere mer konkret enn dette.
Teknologiens muligheter
Omstillinger henger sammen med ny teknologi. Teknologi henger igjen sammen med veksten i produktiviteten.
Dette er selve grunnlaget for den årlige veksten i materiell velstand for folk flest.
– Skal vi hente ut gevinstene av ny teknologi, må oppgaver utføres med mindre bruk arbeidskraft. Flytter samtidig folk til annen lønnsom virksomhet, får vi mer ut av våre felles ressurser, sier han.
Det er bare én stor bekymring: Veksten i produktiviteten, målt ved veksten i landets produksjon pr. arbeidstime, har vaert jevnt synkende i rundt 20 år, etter et oppsving i 1990-årene.
– På den ene siden lever vi en tid med det mange kaller en teknologisk revolusjon, saerlig i vår hverdag som forbrukere. Men det er et paradoks at produktivitetsveksten for hele økonomien, slik vi måler den, har gått gradvis nedover, sier Olsen og nevner en mulig forklaring:
– Det kan rett og slett ta tid før den nye teknologien blir tatt i bruk i tjenesteproduksjonen og dermed reduserer bruken av arbeidskraft, sier han.
Men noen får det til, og Olsen holder norsk banknaering opp som et varsel om det som kan komme.
– Norsk banknaering tok i bruk ny teknologi og opplevde stor vekst i produktiviteten i 1990-årene. Dette kan komme til å skje innen transport, utdanning og i helsesektoren, sier han.
Vi er godt rustet
Olsen tror norsk økonomi er godt rustet til å henge med i omstillingene. Det første han tenker på er at vi «har et handlingsrom i den økonomisk politikken», det vil si et stort Oljefond som finansministeren kan bruke av.
– Det hjelper i en omstillingsfase for å unngå høy ledighet, slik vi har klart etter 2014. Hvis ledigheten kommer til et høyt nivå, har den lett for å bite seg fast, sier han.
Olsen mener det som har skjedd etter oljeprisfallet i 2014 er et eksempel på «betydelig omstillingsevne i naeringslivet».
I tillegg nevner Olsen fleksibelt arbeidsmarked, høyt utdanningsnivå og et godt sosialt sikkerhetsnett.
Se også side 3