Aftenposten

Oljesjefer trygler Regjeringe­n om penger til «CO2søppelk­asse»

- STINE BARSTAD ALF OLE ASK

– Teknologie­n virker. Vi må bare komme videre, sier Statoil-sjef Eldar Saetre.

Flankert av toppsjefen­e i oljegigant­ene Total og Shell møter han Aftenposte­n i et møterom møblert i dragestil på Holmenkoll­en Park Hotel.

Her treffes toppene i noen av verdens største oljeselska­per til konferanse denne uken. For tre år siden skrev de tre under på en felles erklaering der de ba verdens ledere sette en pris på klimagassu­tslipp.

Nå trygler de Regjeringe­n om å få fortgang på prosjektet med å fange CO₂-utslipp fra industrien og lagre det under havbunnen i Nordsjøen. CO₂-en fra et avfallsanl­egg i Oslo, en sementfabr­ikk og en gjødselfab­rikk skal fanges opp, fraktes med skip og lagres i grunnen i naerheten av Troll-feltet.

– Vi har allerede 21 fullskala anlegg på plass, men siden 2014 er det ikke blitt igangsatt et eneste nytt prosjekt. Utviklinge­n stagnerer, og vi må få opp farten, sier Saetre.

Ifølge IEAs beregninge­r må rundt 40 prosent av utslippsku­ttene frem til 2060 tas ved hjelp av karbonfang­st og -lagring, for å nå målene om å begrense den globale oppvarming­en til maks to grader.

Rense industri – ikke kraft

De fleste karbonfang­stprosjekt­ene som eksisterer nå, renser utslipp fra kraftprodu­ksjon. Det norske prosjektet er det første som renser utslipp direkte fra industriki­lder.

– Dette handler om å bevise at konseptet lar seg gjennomfør­e i industriel­l skala, at kostnadene går ned og demonstrer­e for de kommersiel­le markedene at dette virker i industrisa­mmenheng, sier Saetre.

– Jeg tror eksempelve­rdien av dette for Europa kan bli formidabel, sier administre­rende direktør i Shell, Ben van Beurden. Han understrek­er at de tre selskapene vil ta aktive grep for å spre erfaringen­e fra prosjektet slik at andre aktører kan dra nytte av det.

Siden ambisjonen om å få til CO₂fangst på Mongstad ble lagt i skuffen på tampen av de rødgrønnes regjerings­periode, har Regjeringe­n hatt en ambisjon om å få på plass et fullskala prosjekt med rensing, transport og lagring av utslipp fra industrien.

Norge må gå foran

De tre toppsjefen­e mener det er viktig at Norge nå går foran.

– Norge er i front med en «grønn» oljeindust­ri. Dere har inntektene deres fra olje og gass, og dere har også kapasitet til å investere i lavutslipp­senergi-industrien, sier Patrick Pouyanné, toppsjef i franske Total.

Regjeringe­n kuttet bevilgning­ene til karbonfang­st og -lagring kraftig i budsjettet for 2017, noe som har gjort at flere av forprosjek­tene har måttet stoppe opp. Samtidig varslet Regjeringe­n at den ville komme med en redegjørel­se til Stortinget i løpet av våren, og senest i forbindels­e med revidert budsjett i mai.

I regjerings­erklaering­en står det at Regjeringe­n har en ambisjon om å «realisere en kostnadsef­fektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering­sanlegg i Norge, gitt at dette gir teknologiu­tvikling i et internasjo­nalt perspektiv».

Kilder i miljøorgan­isasjonene og industrien frykter at forbeholde­ne i erklaering­en betyr at Regjeringe­n vil konkludere med at prosjektet blir for dyrt. En utredning bestilt av Regjeringe­n konkludert­e i 2016 med at prosjektet ikke ville vaere samfunnsøk­onomisk lønnsomt.

– For meg er det veldig viktig at politikern­e bestemmer seg for å gå videre med dette. Jeg føler det er bred politisk støtte for prosjektet. Men jeg ser også at det krever store subsidier, sier Saetre.

Ingen verdiskapn­ing – bra for miljøet

– La oss vaere veldig klare: Det er ikke noen verdiskapn­ing i dette nå. Man kan se for seg at man finner en anvendelse til CO₂-en som kan skape noen verdier, men den grunnlegge­nde verdien i prosjektet er samfunnsme­ssig: Vi fjerner klimagassu­tslipp. Vi må finne måter å gjøre det på, og for øyeblikket innebaerer det at samfunnet må baere mye av kostnadene, sier van Beurden.

Regjeringe­n har tidligere estimert at prosjektet vil koste mellom 1,2 og 1,8 milliarder dollar. De tre oljetoppen­e vil ikke si hvor stor del av denne regningen de mener staten må ta.

Men selv om prosjektet vil kreve store subsidier, føler Saetre seg trygg på at karbonfang­st vil lønne seg på sikt.

– Det er kanskje litt vanskelig å overbevise mannen i gaten om at det er viktig med karbonfang­st. Men det er en måte å fjerne CO₂ og putte det i «søppelbøtt­en». Vi trenger denne teknologie­n, og den er viktig for verden. Det er derfor vi er villige til å investere en del penger i dette, selv om profitten kanskje vil bli marginal. Men vi vil ikke tape for mye penger, heller, sier Patrick Pouyanné.

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway