– Dette er bare starten!
– Vi har noe stort på gang nå. Jeg håper at dette er starten på en lang karrière der jeg oppnår mye av det her, smiler Molde-jenta og titter på sølvmedaljen hun mottok på Medal Plaza i Pyeongchang torsdag kveld lokal tid.
25-åringen hoppet opp på pallen i pur lykke. Da hun snakket med Aftenposten noen minutter senere erkjente Mowinckel at medaljeseremonien var en mektig opplevelse.
– Å komme på den scenen og det går opp for deg hva du har gjort ... det var et stort øyeblikk. Det største i livet mitt.
Seks timer tidligere på Yongpyong alpinsenter: I målområdet står Mowinckel og omfavner lagvenninnen Nina Haver-Løseth. Siste løper i finaleomgangen i storslalåmrennet er ikke i mål enda.
Men der står de to norske jentene og gråter av glede. De vet at det garantert blir medalje til Mowinckel.
Et par minutter senere er det klart at forhåndsfavoritten Mikaela Shiffrin blir gullvinner. Mowinckel tar sølvet, 39 hundredeler bak den amerikanske superstjernen.
– Vi sa det til hverandre: At dette bare er starten, fortalte HaverLøseth.
– Dette er begynnelsen på en ny aera, nikket Mowinckel.
Hun kjørte inn til Norges første OL-medalje i alpint for kvinner siden 1936. For 82 år siden vant Laila Schou Nilsen bronse i kombinasjonen i Garmisch-Partenkirchen.
– Jeg vet at hun er den siste som tok medalje. Og det er kult å joine henne.
Drømmer om OL-gull
Molde-jenta, som har to relativt ferske pallplasseringer i verdenscupen, sikter enda høyere enn sølvmedalje.
Kanskje i Beijing om fire år? – Jeg gjør jo det, er det ikke det alle sier? Det er helt klart en drøm for meg. Men først skal jeg nyte denne medaljen og så ta en konkurranse av gangen, sier 25-åringen som også kjører utfor, superG og superkombinasjonen her i Pyeongchang.
– Dersom noen hadde sagt dette til deg i november ville du svart ...?
– Da hadde jeg ikke trodd på det. Men etter den sesongen jeg har gjennomført, med den fremgangen jeg har hatt, gikk det an å tro på at jeg kunne klare. At det kanskje var en mulighet for OL-medalje. Det var ikke bare en drøm lenger. Sesongen har gitt meg selvtillit som jeg har tatt med meg inn i OL.
– Hva er den viktigste grunnen til at du nå står her med en sølvmedalje?
– Mamma (Sissel) og pappa (Harald). Jeg vil begynne der. Hadde det ikke vaert for dem ville jeg ikke hatt muligheten til å stå her. De har gitt meg muligheten, de har fulgt meg opp. Jeg har så mye å takke dem for.
Gnistrende finaleomgang
Mowinckel var nummer fire etter første omgang. I finaleomgangen kjørte hun gnistrende og avanserte to plasser.
Det kom et gledeshyl da det lyste grønt på resultattavlen.
– Jeg var bare så fornøyd da jeg kom i mål. Hadde jeg blitt nummer fire i OL, ville jeg nok grått da også. Det å vite at du har prestert og fått til det beste du kan, er en utrolig mestringsfølelse. Da var det nesten ett fett hvordan det endte, sa Mowinckel.
– Det er fullt kaos i hodet. Jeg vet ikke helt hva jeg føler, om jeg skal le eller gråte. Det går nesten om hverandre. Tårene er i hvert fall gledestårer, fortsatte 25-åringen.