Kremen av norsk country
Darling West er et ypperlig band. De er ikke nødvendigvis landets mest originale, de spiller tross alt nokså tradisjonell folk/country/ americana, men du verden så dyktige de er på sitt felt.
Nå er bandet med Kjetil Steensnaes og det låtskrivende og syngende ekteparet Mari Sandvaer Kreken og Tor Egil Kreken, samt trommeslager Thomas Gallatin, klare med sitt tredje album, While I Was Asleep.
Og selv om forgjengeren Vinyl and a Heartache fikk en fortjent Spellemannpris i countryklassen i 2016, oppleves dette som et enda bedre album.
Det er fyldigere, og mer på. Mer elektrisk og musikalsk levende, selv om tekstinnholdet fortsatt dreier mørkt rundt mange vonde følelser og trøblete forhold.
En tredje country-bølge
Darling West er sentrale i en jevnt voksende bølge av band som leverer i denne sjangeren nå, i en slags tredje runde med markante norske folk/country/americana/ roots-artister.
Tilbake på 70-tallet kom de første artistene inspirert av amerikansk country, som Flying Norwegians, Hole In The Wall og Jonas Fjeld Band. Neste store runde kom med roots-bølgen tidlig på 90-tallet, med artister som Steinar Albrigtsen, Eriksen, Claudia Scott og Somebody’s Darling.
Siden har enkeltband kommet og gått, Ida Jenshus er for eksempel blitt en storhet.
Men de siste årene har det likevel grodd mer og bredere i den alternative countrygården: The Northern Belle, Lucky Lips, Roger Graesberg & Foreningen, Unnveig Aas, Benedicte Braenden, The Secret Sound Of Dreamwalkers, Bendik Braenne og Janne Hea. For å nevne noen.
Hvorfor dette skjer akkurat nå, kan man undres over. Flere snakker om miljøet rundt klubbkonseptet og countrykollektivet Die With Your Boots On. Norge følger også i sporene fra USA, der en ny bølge av ung country og americana har skyllet over landet, frontet av artister som Kacey Musgraves, Jason Isbell, Chris Stapleton og Sturgill Simpson.
Samstemt gjennom problemene
Darling West er i et musikalsk slektskap med noen av disse, men der for eksempel Simpson søker etter det som låter annerledes, ligger styrken hos det norske bandet et annet sted: I melodiene og harmoniene.
Allerede i åpningslåten «After my time» låter det tradisjonelt med mandolin og slidegitar og dobbel vokalføring. Likevel setter den fengende låten seg umiddelbart fast i hjernen.
«When I am gone, bury my bones, deep in the ground. Pray I will find, some peace of mind, after my time», synger Mari Kreken og setter tonen for et album som kretser rundt livets problemer og utfordringer.
For eksempel i nydelige «Loneliness», der de to vokalistene er samstemte i opplevelsen av et sårt brudd:
«If this is what heartbreak feels like, I’ve never been broken before. The world that collapsed, when you killed our romance.»
Bekrefter sin posisjon
Darling West er smarte nok til å forstå at de nokså mørke tekstene gjerne kan følges av mer oppløftende melodier og refreng. Musikken krydres også med stilsikre detaljer fra gitarer, banjo, orgel og munnspill, der bandet bruker kjente elementer fra countrymusikkens tradisjon med hell.
Noen helt dempede låter er med, men albumets beste er de der bandet fyller på som en helhet. Det er også der utviklingen fra forrige album er mest tydelig. Med While I Was Asleep bekrefter bandet sin posisjon i front av den nye norske countrybølgen.