Norge må protestere mot nyvalget i Venezuela
ved tidligere valg og folkeavstemninger mot at internasjonale valgobservatører ikke har fått fri tilgang til å sjekke valget etter gjeldende internasjonale regler.
Selv professor Jennifer McCoy, som representerte The Carter Center, og som godkjente resultatene ved folkeavstemningen i 2004, skrev i The Hill 26. januar i år at valgene i Venezuela etter hvert har mistet all troverdighet på grunn av usikkerheten knyttet til selve prosessen.
Venezuela befinner seg på kanten av totalt sammenbrudd.
Utestengte kandidater
Et tredje punkt som ikke har vaert gjenstand for forhandlinger, er hvem som skal ha anledning til å stille som kandidater. To andre av de fremste opposisjonspolitikerne, Leopoldo López og Henrique Capriles, er begge erklaert av Maduro som utelukket fra å delta. López sitter fengslet, og Capriles er anklaget for ulydig opptreden ifølge påtalemakten. Et nytt, skjebnetungt valg som dette skal altså finne sted der det er muligheter for valgfusk, og det vil herske uklarheter omkring spillereglene.
Norges ansvar
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide fremmet ved FNs generalforsamling i høst en resolusjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de som kjemper for disse. Resolusjonen er den første i sitt slag som er blitt enstemmig vedtatt i FN.
Sammen med EU, USA og Limagruppen bør det påligge Norge et ansvar for aktivt å ta avstand fra Maduros forsøk på å føre både det venezuelanske folk og det internasjonale samfunn bak lyset, og protestere mot et presidentvalg som skal skje på slike premisser som klart bryter med fundamentale menneskerettighetsprinsipper. Norge har også et ansvar for å yte humanitaer bistand til det venezuelanske folk.