Aftenposten i bevegelse

Papiravisen Aftenposten holder ikke tritt med nyhetstempoet, det meste som trykkes er gammelt nytt i dagens hurtigformidlingsverden. Likevel ofrer Aftenposten mange sider til sportsreportasjer. Sideantallet for sport ser ut til å vaere like stort som sideantallet for politikk i inn- og utland er lite.

Mest av alt går avisen i retning av å vaere en «eventavis». På morsdagen får du «billigere kjaerlighet i bevegelse» med a-kortet. Flere andre helsider er dekket av «event.ap.no». I tillegg kommer morosidene med «Hole in one», «Bak mål», «Under streken»,«Skavlan» og Lene Hvals helside «Dollhouse». «Dette er begredelig», sa journalisten Frydenlund engang fra en fotballkamp i radioen.

Det samme kunne man si om dagens Aftenposten. Sidene fylles opp med store fotografier som kompenserer for innsparingen av lønnen til gode journalister innen politikk og naeringsliv. Bysiden for Oslo har mange ganger sekundaerkilder, stadig må lesere sende inn rettelser.

Godt at hverken Sundar eller Tinius får alt dette med seg.

Men dog. Den ensomme rytter Harald Stanghelle dekker det meste fra politikk og privatliv, Joacim Lund er god og allsidig. Fra tid til annen presenterer redaksjonen noen godbiter i stor bredde for leserne. Avsløringer og dybdejournalistikk med toppkarakter.

Utgivere og mediefolk snakker så varmt om de mange plattformer. Fortsett gjerne med det, mange lesere vil jo helst selv vaere med, føle seg inkludert, vaere en del av Snap, Twitter og Trynoteket.

Men gi oss Avisen tilbake, den plattformen er på sikt uslåelig, på papir.