Kronglete om Øyvind Rimbereids poesi
poesi til Slavoj Zizek og hans bruk av begrepet hendelse i A Philosophical Journey through a Concept (2014). Via den forvanskende omveien vil Andersen blant annet understreke at Rimbereid ikke skriver sentrallyrikk, men dikt som behandler historiske og samfunnsrelevante hendelser og erfaringer, som for eksempel overgangen fra bedehusStavanger til oljealderen i Jimmen (2010).
Det ligger i dagen at Rimbereid er en samtidspoet opptatt av å registrere historiens utvikling og samfunnets mer og mindre brå overganger. Spørsmålet er hva Rimbereid sier om samfunnet.
Til sammenligning skriver professor Ole Karlsen glassklart om dette i Nordisk samtidspoesi, saerlig Øyvind Rimbereids forfatterskap (2014). Han skriver om Paal-Helge Haugens Steingjerde (1979) og Rimbereids Jimmen (2010) at den første dreier seg om 1950-årenes hamskifte og den andre om 1970-tallets hamskifte. Dermed har Karlsen i én setning og med én metafor forklart hvilken tematikk de to bøkene dreier seg om.
Språk og verden
Andersen vil helst vektlegge poetens politikk og virkelighetsbeskrivelse. Når Andersen analyserer diktet «Tulipan. Mani» fra samlingen Herbarium, viser han nettopp at Rimbereids dikt både snakker om verden og tekster og kanskje saerlig om diktning.
Andersens analyse påviser at diktet for det første dreier seg om økonomi, saerlig økonomiske krakk og kriser fra tulipankrakket i Holland på 1600-tallet og frem til 1997. For det andre viser diktet hvordan språket bidrar til å bygge opp finansielle bobler som til slutt sprekker.
Slik sett må Andersen konkludere med at «Tulipan. Mani» også er et dikt om diktning, selv om han helst vil det skal vaere et politisk-kritisk dikt om økonomisk vanstyre. Diktet dreier seg muligens om pengenes poesi, som Andersen hevder. Men er det ikke like presist å si at det naermest er et klassisk dikt om språkets evne til å bedra?
Det er få sammenligninger med andre lyrikere hos Andersen. Dette taper Rimbereids poesi på. Den blir satt i for trange rammer og får ikke det perspektivet den fortjener.
Les en lengre versjon på ap.no