Full fyr i bildebatteriet
kuken er de dominerende bildene. Den bejublede er ikke en kvinne, men en annen ung mann: «du er the fuckboi of my dreams / i bar overkropp og en stram, svart polocaps [ ...] jeg har kuken i munnen din, du slikker meg, ser lykkelig ut.»
At kjaeresten omtales som «sailor j.» kan jeg imidlertid styre meg for. Det skaper en distanse som diktene ellers ikke har. Noen «sailor» ser jeg dessuten ikke i disse tekstene. Men kanskje er dette en homoklisjé?
Vitalisme
Språket er konservativt bokmål, og billedbruken er høystil, noe som kraesjer mot beskrivelser som «den pene skinny rumpa di».
Kraesjer gjør også alle innslagene av engelske fraser, «oh boy, sailor baby», for er ikke vitalismen i norsk lyrikk gjerne på nynorsk? Jf. Kristofer Uppdal, Olav Aukrust, Tarjei Vesaas, Olav Nygard, Tore Ørjasaeter m.fl. Jo, men nettopp derfor, dette møtet mellom den livsdyrkende vitalismen og pornospråket er noe nytt og fungerer overraskende godt.
Soldyrker
Hvem ellers skriver slike dikt? Bertrand Besygie, hans siste diktsamling het betegnende nok: Og solen tilber ingen andre guder enn sin egen styrke (2010). Besygie var enda mer ekspanderende i sine dikt og jevnt over bedre. En muntlig, kraftfull poesi med stadig utrop av poetiske manifester.
Besygie ble kalt Norges eneste vitalistiske samtidspoet. Nå har vi fått en soldyrker til. Det er full fyr i billedbruken. Et ankepunkt er at jeg ikke alltid vet hva Lengali skal med fyrigheten. Til det vil han kanskje svare at livskreftene skal beskrives, ikke analyseres.
I ekstase setter ikke poeten meg. Men en gnist lander også her, langt oppe i et vinterlig, arktisk Nord-Norge, hvor jeg bor.