Trives best i lukket gruppe
Lukkede Facebook-grupper får kritikk for å vaere ensporede ekkokamre og ekskluderende «kvinnekalas».
i disse tilfellene handler om kvinner som har opplevd overgrep fra menn, sier Miranda Moen.
Hun er en av lederne for oppropet #nårmusikkenstilner. Den opprinnelige Facebook-gruppen er nå slettet for å bevare anonymiteten til dem som delte sine historier. Men fellesskapet er videreført i en annen lukket gruppe for kvinner som jobber med musikk og kultur.
Trenger «safe spaces»
Mer eller mindre eksklusive kvinnegrupper på Facebook har lenge vaert et fenomen. I 2015 skrev The Guardian om kvinnenettverket Binders Full of Women Writers, som ble «avslørt» da den amerikanske journalisten Melody Kramer publiserte en liste over alle de skjulte gruppene for folk i mediebransjen hun kunne finne på sosiale medier.
Gruppen ble kritisert for hemmelighold og ekskludering. Kramer understreket likevel at hun mener at lukkede grupper, eller «safe spaces», er nødvendige.
Flere diskuterer lukket
Petter Bae Brandtzaeg ved SINTEF har forsket på bruk av sosiale medier i flere land. Han sier det er en utvikling mot flere lukkede grupper og private diskusjoner i sosiale medier.
– Facebook har satset veldig på gruppeformatet, fordi de ser at det er et sted hvor folk deler mer fritt. Det er blitt faerre åpne statusoppdateringer, og mye av diskusjonene på Facebook er flyttet til grupper.
Noe av forklaringen er, ifølge Brandtzaeg, at det er tryggere å diskutere med folk man allerede er enig med. Forskningsprosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge» viser at 40 prosent av oss aldri ytrer noe i sosiale medier av frykt for å bli misforstått eller satt i bås.
Brandtzaeg har også studert innvandringskritiske Facebookgrupper. Han mener det er flere likhetstrekk ved at diskusjonene i lukkede grupper ofte kan bli ensporet og unyanserte.
– Det blir fort en slags ekkokammereffekt hvor man streber mot harmoni innad i gruppen, og det blir lite rom for kritikk og nyanser. Alle med innvendinger fryses effektivt ut.
Jeg har snakket med involverte i #metoo-grupper som har beskrevet tendenser som minner om gruppetrekning. Gruppen tar litt av, og de som har motforestillinger, orker ikke å ta diskusjonen, sier Brandtzaeg.
– Hadde ikke stått frem uten dere
«Du e bra PR kåt. Du kan no kje ha opplevd mykje her i denne verden når du må stå frem med at du har vaert på en helt vanlig fest med Giske ...»
Dette er en av meldingene som dukket opp i innboksen til tidligere AUF-medlem Sunniva Andreassen i begynnelsen av februar.
– Med en gang man åpner munnen i det offentlige rom, kommer det mye hets og personangrep. Det var blant annet derfor jeg vegret meg så lenge for å stå frem, sier Andreassen.
Så gjorde hun det likevel. Andreassen ble den andre varsleren mot tidligere nestleder i Arbeiderpartiet Trond Giske som sto frem. Varslingssakene hadde lenge vaert diskutert i den lukkede gruppen «Den selskabelige» hvor hun er medlem.
– Jeg ville ikke stått frem kun i gruppen og ikke offentlig. Det er ikke en sånn type trygghet. Men jeg skjønte etter hvert på diskusjonen at mange der ville stilt seg bak meg, og det betyr mye. Da følte jeg at jeg ikke var alene, sier hun.
Dagsnytt 18-intervjuet med Andreassen ble raskt delt i gruppen. Dette er noen av kommentarene:
«Kjempegodt og modig intervju med Sunniva Andreassen i Dagsnytt 18 i dag! Jeg ble stolt av både henne og alt vi har fått til med #metoo så langt.»
«Så det nettopp og håpet noen hadde skrytt av deg her inne. Det var et bra intervju og synes du utrykte deg godt!»
«Så utrolig stødig, tydelig og godt! Takk!»
Andreassen takket:
«Uten den innsikten og forståelsen jeg har tilegnet meg fra dere, hadde jeg aldri hatt guts til å ta denne kampen. Å vite at jeg ikke kjemper kampen alene betyr alt!!!»
Ansvarsfølelse
Det er ikke første gang «Den Selskabelige» får tilbakemelding fra et medlem som turte å skrive kronikk eller delta i debatt nettopp på grunn av den lukkede gruppen.
– Det er åpenbart et behov for slike grupper. Man føler at man får støtte og kan dele ting man ikke deler andre steder, sier Maria Gossé.
Hun startet gruppen i 2012, da med navnet «Den Selskabelige Diskusjonsforening» som «et sted å utforske hva det vil si å vaere kvinne i dag, sammen med andre kvinner».
De drøyt 7000 medlemmene diskuterte alt fra 8. mars-paroler til OL-grener. Lenge før metoo-bevegelsen startet hadde kvinner også fortalt om overgrep og seksuell trakassering her.
– Det er et slags fellesskap. Vi er heldige i den forstand at det er mange som føler eierskap og ansvar for det som legges ut i gruppen. Det som deles blir kommentert. Det er ikke sånn at man deler noe personlig, og så er det ingen som bryr seg, det kan jo skje med en vanlig Facebook-status, sier Gossé.
I gruppens retningslinjer heter det at den er lukket «fordi vi ønsker at folk skal tørre å vaere personlige og tenke høyt uten å vaere redd for å bli latterliggjort. Vaer obs på at gruppen juridisk sett er sett på som et offentlig sted».
– Hemmelig kvinnekalas
For noen år siden raste debatten om lukkede diskusjonsgrupper etter at blogger og tidligere DNjournalist Mina Ghabel Lunde kritiserte nettopp «Den Selskabelige Diskusjonsforening» for å omtale enkeltpersoner uten at disse fikk mulighet til å forsvare seg selv.
Lunde kalte gruppen et «hemmelig kvinnekalas» hvor man kan «tillegge menn hensikter uten at de kommer inn og korrigerer og ødelegger moroa».
Maria Gossé understreker at usaklige personangrep eller hets ikke er tillatt, og at de er ekstra nøye med at privatpersoner ikke henges ut i gruppen.
Lunde mener det er latterlig at man trenger egne diskusjonsgrupper for kvinner i 2018.
– Metoo handler om noe annet, det er konkrete hendelser som har vaert vanskelig å si ifra om. Da gir det mening å gå sammen med andre som har opplevd det samme. Men jeg er fortsatt kritisk til grupper som «Den selskabelige» hvor man diskuterer alt mulig, og det eneste kriteriet for å vaere med, er kjønn. Jeg tror ikke det er sånn vi oppnår likestilling, sier hun.
Det handler ikke om å hate menn eller å kalle alle menn overgripere, men at det føles tryggere å dele i lukkede grupper der menn ikke er til stede, nettopp fordi det i disse tilfellene handler om kvinner som har opplevd overgrep fra menn Miranda Moen, en av lederne for oppropet #nårmusikkenstilner