«Akademien bør avstå fra å dele ut Nobelprisen»
Privilegier og ritualer nedtegnet av kongen i 1786 risikerer å bli røsket opp med roten. Selve Nobelprisen står på spill når det smeller i Svenska Akademien.
Hver torsdag klokken 17 samles 18 kvinner og menn i Börshuset i Stockholm. Der diskuterer de seg frem til hvilke forfattere, forskere og kulturpersonligheter som fortjener deres penger, priser og utmerkelser. De er «De Aderton», Svenska Akademiens livstidsvalgte medlemmer.
Når diskusjonen er over, går turen til Stockholms eldste bevarte bykro, Den Gyldene freden i Gamla Stan. Der inntar de en spesialkomponert trerettersmeny. Drikken blir servert i nummererte snapsglass.
Omtrent slik har det vaert siden 1786, og omtrent slik hadde nok medlemmene av Svenska Akademien sett for seg at det skulle vaere i minst 200 år til.
Slutt på hemmelighetskremmeriet
Opprinnelig skulle de vaere 20 medlemmer, men grunnlegger Kong Gustav III syntes «De Aderton» klang bedre enn «De tjugo». Så da ble det sånn.
Det vil si, de blir stadig faerre. Problemene i Svenska Akademien startet med anklager om korrupsjon og seksuell trakassering i fjor høst. Måten sakene er håndtert på, førte først til at forfatterne Peter Englund, Kjell Espmark og Klas Östergren trakk seg fra Akademiens arbeid. Torsdag kveld fulgte poeten Katarina Frostenson og institusjonens faste sekretaer Sara Danius etter.
Dermed er bare elleve av 18 medlemmer fortsatt aktive. Ifølge sine egne regler må minst tolv vaere til stede når nye medlemmer skal utpekes. Det betyr at Svenska Akademien i praksis er handlingslammet.
Samtidig høster institusjonen kraftig kritikk for sin manglende åpenhet om økonomi, eiendommer og beslutningsprosesser. I Svenska Akademien er alt som regel hemmelig. Frem til nå. For når nabolandets mest respekterte åndsmennesker skal løse den største krisen i sin over 200 år lange historie, gjør de det til musikken av en ussel ordkrig i tabloidmediene.
Det er gått så langt at det nå er en reell mulighet for at tradisjoner, privilegier og ritualer som ble nedtegnet av kongen i 1786, må røskes opp med roten. Hva er det i så fall som forsvinner? – De har en haug med goder, som sponsede leiligheter, turer hit og dit og tette bånd til kongehuset. Det sier vel sitt når sekretaeren nylig ble kalt inn på teppet hos kongen på slottet. Jeg kjenner ikke til at det finnes tilsvarende bånd mellom kongehus og kulturliv noe annet sted, sier Hilde Sandvik, som er redaktør i det nordiske nettmagasinet Broen.xyz.
Alt har sin pris
Den svenske litteraturprofessoren Arne Melberg, som inntil nylig arbeidet ved Universitetet i Oslo, beskriver Akademien slik i en e-post til Aftenposten:
– De forvalter masse penger, aksjer og eiendom. Hvor mye, er hemmelig. De skatter ikke, gir ikke innsyn og har ikke et regnskap. De deler ut en hel del penger utover Nobelprisen. Det går ikke an å søke om penger, men det går helt utmerket an å skrive tiggerbrev. De driver et ordbokprosjekt, og de forvalter stipender og forskningsprosjekter, skriver Melberg.
Ifølge egne nettsider forvalter Svenska Akademien 36 priser og 20 stipender. Ifølge en artikkel i Expressen drysser Akademien 25 millioner svenske kroner over kulturlivet årlig, Nobelprisen ikke medregnet. Noen av prisene ble opprettet på 1700-tallet. Noen av dem deles ut hvert år, andre er ikke blitt vunnet på over 100 år.
– Det var veldig høytidelig. Jeg husker noen flotte rom. Svenskene er jo generelt flinke til å lage festivitas i alle sammenhenger, sier en for anledningen ordknapp Dag Solstad.
I april i fjor reiste han til Stockholm for å motta Svenska Akademiens nordiske pris.
– I Norge har vi jo ikke noe av samme betydning som Akademien. Svenskene har en spesiell aerverdighet over seg.
Det henger vel sammen med at de deler ut Nobelprisen. Dette går jo helt tilbake til Gustav IIIs tid. Det er mye sus og dus, sier Solstad.
Børs og katedral
Gustav III, ja. Når det gjelder Svenska Akademien, kan det meste spores tilbake til kongen av Sverige i årene 1771–1792. Institusjonens vedtekter fra 1786 er i stor grad skrevet av kongen selv, etter modell av Det franske akade
mi. Formålet var, da som nå, å ivareta og styrke det svenske språket.
De gir fortatt ut Svenska Akademiens
ordbok og flere andre oppslagsverk. Det er likevel arbeidet med Nobelprisen som tar mest tid. Hvert år må medlemmene vurdere hundrevis av forfatterskap, mange av dem på fremmede språk. Å sitte i Akademien er ikke lønnet i seg selv, men «De Aderton» får penger basert på hvilke oppgaver de påtar seg.
Der Akademien i mange år levde av gaver og donasjoner, forvalter selskapet i dag aksjer og eiendommer for minst 1 milliard svenske kroner, anslo Expressen i 2015. I porteføljen inngår en rekke kjente selskaper notert på Stockholmsbørsen, deriblant Volvo og H&M.
I tillegg til å eie leiligheter i Paris og Berlin, sitter Akademien på fornemme adresser rundt om i Stockholm. Blant disse er allerede nevnte Den Gyldene freden, et sagnomsust sted som i sin tid ble frekventert av kulturprofiler som Jussi Björling, Carl Michael Bellman, Evert Taube, Cornelis Vreeswijk og Fred Åkerström.
Serveringsstedet ble på starten av 1900-tallet donert til Akademien av kunstneren Anders Zorn, og inngår den dag i dag i Akademiets eiendomsportefølje.
– Får Vatikanstaten til å fremstå som et moderne demokrati
Expessen antar at oversikten de selv har laget over Akademiens aksjer og eiendommer, langtfra er fullstendig. Institusjonen er hverken et vanlig selskap eller en vanlig stiftelse. Slik har de gjort det umulig å få fullstendig innsyn, samtidig som de kan nyte godt av store skattefordeler.
Hemmelighetskremmeriet forsvares med at diskresjon er absolutt nødvendig når penger og priser skal fordeles. Siden problemene startet i høst, har Akademiet møtt kritikk for nettopp dette. Forfatter Jonas Gardell fyrte løs i Expressen i desember, der han kalte Akademien for «en institusjon som får Vatikanstaten til å fremstå som et moderne direktedemokrati».
Gardells liste av krav til Akademien var ikke snau. Han ba dem om å reformere seg selv, våkne opp i sitt eget årtusen, lage nye regler for utvelgelse av medlemmer, redegjøre for hvilke bånd disse har til hverandre, hvilke privilegier de nyter godt av, hvordan de arbeider med priser og stipender, samt åpne opp om beslutningsprosesser.
Fjernt fra Norge
At Akademien er så lukket, gjør det vanskelig å få bekreftet historier om ritualer og privilegier. Én kilde sier for eksempel til Aftenposten at medlemmene i prinsippet skal kunne kreve å bli fraktet i vogn ført av tolv hvite hester når de skal ut og reise. Om det stemmer, vet vi ikke.
Hilde Sandvik kaller Svenska Akademien for «det naermeste man kommer en kulturadel i Europa». Hun kan ikke se for seg noe tilsvarende i Norge.
– I Sverige kan selv en tidligere sosialdemokratisk statsminister som Göran Persson bo på et slott! Støre har også penger, men det er vanskelig å se for seg at han skulle bodd på et slott. Sverige har fortsatt et adelskap med grever og jarler. Landeiere sitter på kolossale områder. De har noen elitestrukturer som er veldig fremmede i potetlandet Norge. Svenska Akademien speiler dette, sier Sandvik.
Hører ikke hjemme i vår tid
Hun tror ikke den vanlig svensken bryr seg spesielt mye om hvordan det skulle gå med Akademien. Det gjør derimot kultureliten.
– Det er jo Nobelprisen som står på spill her. Mange er nok bekymret, og vi kommer ikke videre uten at det ryddes opp. Derfor burde kongen løse opp hele Akademiet og få inn nye medlemmer, sier Sandvik.
Enda så gammeldags akademiet fremstår, tror hun nemlig at det er behov for dem.
– Vi trenger noen ritualer og lange historiske aner i en verden hvor alt blir modernisert. Det er dette som gjør at Nobelprisen har en slik aura rundt seg. En institusjon som Svenska Akademien hører ikke helt hjemme i vår tid – og nå blir de vel også innhentet av nåtidens virkelighet, sier Sandvik.
Administrasjonen i Svenska Akademien henviste torsdag til Sara Danius for kommentar til denne saken. Danius besvarte ikke våre henvendelser. Etter at Danius trakk seg senere torsdag, har ikke administrasjonen besvart våre henvendelser. «Inntil de har ryddet opp, bør ikke Svenska Akademien få dele ut Nobelprisen», skriver Gabi Gleichmann på neste side.