Hvorfor er gass så mye verre enn bomber?
Hvorfor reagerte ikke verdenssamfunnet da flere hundre tusen ble drept av bomber og granater?
Hver dag i vinter døde 40 sivile i den syriske borgerkrigen, men først ved mistanken om giftangrep våknet det internasjonale samfunn for alvor. – Dette viser betydningen av et entydig forbud. Med kjemiske våpen er det aldri spørsmål om man har angrepet på feil måte eller hvordan man gjorde det. Du krysser en grense, en rød linje, hvis du i det hele tatt angriper med kjemiske våpen, sier generalsekretaer Bernt G. Apeland i Norges Røde Kors.
Har gitt opp å telle døde Dødstallene i den syv år lange Syria-konflikten varierer med flere hundretusener. FN ga opp i 2016 da 400.000 var drept. Flere grupper holder en slags oversikt.
I mars døde 40 sivile hver dag, ifølge en britisk gruppe. 7. april ble det meldt om titalls døde etter giftangrep, og mistanken falt på regimet. Minst 43 mennesker med giftsymptomer ble drept, ifølge Verdens helseorganisasjon.
Lokalt helsepersonell har opplyst at 500 pasienter hadde symptomer på å ha vaert utsatt for kjemisk angrep.
– Umoralske våpen Apeland påpeker at det tydelige forbudet i en internasjonal traktat gjør også at andre stater reagerer, ikke bare humanitaere organisasjoner.
En annen årsak til de kraftige, internasjonale reaksjonene er, ifølge Apeland, at man har klart å stigmatisere bruk av kjemiske våpen.
– Her er det også en følelsesmessig dimensjon. Dette er snikende og umoralske våpen. Vi ser dem ikke og lukter dem ikke før det er for sent. I tillegg oppfatter folk våpnene som umoralske fordi de er ute av stand til å skille mellom sivile og militaere, sier Apeland.
Et eksempel fra første verdenskrig illustrerer risikoen: Tyske soldater bar om morgenen 22. april 1915 hele 5730 gassbeholdere på 41 kilo hver frem til fronten og åpnet dem. 6000 franske soldater døde, men en rekke av de tyske ble også drept fordi vinden var litt ustadig.
– Ikke i forhold I russisk presse har kommentatoren Pavel Felgenhauer merket seg de siste dagers kraftige reaksjoner etter at bildene av døde og tungtpustende barn har flimret over TVskjermene.
– Trump er veldig opprørt over bildene som viser barn drept av kjemiske våpen, men dette står ikke forhold til hvor mange som er drept med konvensjonelle våpen. I den syriske borgerkrigen er opp til en halv million mennesker drept og en tredjedel av befolkningen drevet på flukt, skriver Felgenhauer i Novaja Gazeta.
– Vitner: Sluppet fra helikoptre Anklagene om bruk av kjemiske våpen kom mens det pågikk harde kamper om Douma. Vitner har fortalt hvordan syriske helikoptre slapp store tanker med klor over opprørernes område.
Klor er billig og lett tilgjengelig siden det brukes i flere naeringer.
For å stå imot en lang beleiring hadde opprørerne bygget ut en stor, underjordisk labyrint av bomberom og forsvarslinjer. Denne kunne det tatt Assads styrker lang tid å overvinne. Den syriske haeren er på sin side kraftig underbemannet og preget av lav motivasjon og dårlig trening, spredt over en lang front.
Rett etter det kjemiske angrepet, knakk moralen til opprørergruppen som gjemte seg i de underjordiske rommene med sine familier, og de gikk med på å trekke seg ut fra byen.
Mens Frankrike sier de har bevis for at Assad-regimet sto bak udåden, skylder Russland på utenlandsk etterretning.
– Hvorfor benytter noen slike våpen når de vet at reaksjonene blir skarpe?
Opprørere trakk seg ut – Det ville vaert svaert vanskelig og kostbart for den syriske haeren å knuse denne motstanden, skriver Felgenhauer.
– Det finnes grupperinger som ikke respekterer den internasjonale humanitaerretten. De spekulerer
i at det ikke blir straffereaksjoner og bedømmer dermed at den militaere nytten er større enn konsekvensene for dem selv, sier Apeland.
Ikke alle sivile tap er forbudt Ifølge folkeretten skal de som gjennomfører krigshandlinger, kunne skille mellom stridende og ikkestridene. Ikke alle sivile tap er forbudt, minner Apeland om. Hvis den militaere nytten er høy nok og de sivile tapene små nok, kan angrepet vaere akseptabelt.
– Med artilleri- og bombeangrep i et så tett befolket område som Ghouta er det vanskelig å se hvordan man kan oppfylle dette prinsippet om proporsjonalitet. Det blir et vurderingsspørsmål. Med kjemiske våpen er det enklere. Enten har du brukt dem eller så har du det ikke, sier han.
Beleiring «skaper ikke øyeblikk» Han viser også til at andre krigstaktiske grep ikke klarer å skape den samme opinionen.
– Det er fordi de er stille av natur, som beleiring. Her kan man sulte ut folk og utarme helsevesenet. De er likevel ikke så lette å rapportere om. Det er ikke en enkelt handling du må forholde deg til. De skaper ikke øyeblikk, sier Apeland.
Granskningen nå
Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) er kommet sterkt i søkelyset etter giftangrepet mot en russisk eks-spion og hans datter i Storbritannia og påstandene om det kjemiske angrepet i Damaskus-forstaden.
I dag kommer organisasjonens granskere frem til Douma for å undersøke om det har funnet sted et kjemisk angrep.