Eksperter forklarer hvordan borgerkrigen i Syria kan utløse storkrig

Hvordan endte borgerkrigen i Syria opp med å bli en konflikt mellom stormaktene Russland og USA, som kan utløse storkrig?

Lørdag 7. april ble den inntil nylig opprørskontrollerte byen Douma i Syria, utsatt for det som mistenkes å vaere et kjemisk angrep.

Ingen vedkjenner seg angrepet, men beskyldningene hagler bokstavelig talt fra Øst og Vest. I går hevdet talsmann for det russiske forsvarsdepartementet Igor Konasjenkov at Russland har bevis for at Storbritannia deltok i det landet kaller et iscenesatt kjemisk angrep i Syria.

Frankrikes president Emmanuel Macron har på sin side hevdet å ha bevis for at det er syriske regjeringsstyrker som står bak angrepet i Douma.

Eksperter fra Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) er nå i Syria for å granske påstandenen om angrep med kjemiske våpen.

Ifølge professor ved NTNU, og USA-ekspert Jo Jakobsen er det irrelevant å utpeke syndebukk. Nå kreves det handling. Men hvordan endte borgerkrigen i Syria opp med å bli en konflikt mellom stormaktene Russland og USA som kan utløse storkrig? Her er tre forklaringer.

Syrias første kjemiske angrep i 2013 fikk ingen konsekvenser

I 2012 erklaerte USAs davaerende president, Barack Obama at han ville holde USA ute av Syria såfremt de ikke krysset den «røde linjen» og tok i bruk kjemiske våpen. Assad gjorde nettopp det i 2013 – uten at det fikk konsekvenser.

Etter nervegassangrepet i Khan Sheikhoun i fjor hvor minst 86 mennesker mistet livet, svarte Donald Trump med rakettangrep mot en syrisk flybase.

– Dette var ikke et symbolsk angrep. Det ble gjennomført for å forhindre flere gassangrep fra Syria, uttalte republikaneren Marco Rubio, som sitter i Senatets utenrikskomité, til CNN da.

Reaksjonen var tydeligvis ikke hard nok, for Assads regime mistenkes å ha gjennomført minst tre kjemiske angrep etter det. I Saraqeb 5. februar i år, i Ghouta 22. januar i år, og nå sist i Douma.

Russlands støtte til Assads regime

I 2015 gikk Russland inn i borgerkrigen i Syria for å støtte president Bashar al Assad i kampen om å gjenvinne makten fra IS og andre opprørsstyrker.

– Russlands interesse er å sørge for at den syriske staten blir stående, sier seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Julie Wilhelmsen. Hun forklarer.

– Det skal ikke interveneres i suverene stater uten et FNmandat. Dette har USA gjort de siste 20 årene. De har gått inn i suverene stater for å fjerne illegitime regimer, sier hun og nevner USAs inngripen i Irak og Libya for å fjerne henholdsvis Saddam Hussein og Muammar Gaddafi.

– Russland anses av USA som et illegitimt regime, og Putin frykter at USA skal intervenere i Russland og fjerne ham fra makten. Konflikten i Syria i 2015 bød derfor på en anledning for Putin til å gå inn og opponere mot å gå inn i stater og fjerne det man anser som illegitime regimer, sier Wilhelmsen.

– Russland har rett til sin tilstedevaerelse i Syria, mens det USA gjør med sin innblanding for å fjerne Assad, er brudd med folkerettslige prinsipper, sier Wilhelmsen.

Hvorfor skal et amerikansk angrep i Syria få så store konsekvenser nå, det fikk jo ikke det etter angrepet i fjor?

– Sannsynligheten for at det er russere på syriske baser er stor. Hvis USA bomber syriske baser og russiske soldater blir drept, vil Putin måtte svare på det, i verste fall ved å skyte mot amerikanske krigsskip, sier professor Jo Jakobsen.

Han påpeker at Russland og USA er atomvåpenstater som ikke har vaert i konflikt med hverandre siden 1920, og som vil unngå å slåss med hverandre.

– Kunne denne situasjonen vaert unngått hvis USA hadde handlet tydelig og kraftig først om sist, slik Trump antydet i en twitter-melding i fjor?

– Ja, det hadde vaert bedre å handle tydelig i 2013, før Russland var inne i Syria. Men det er lett å vaere etterpåklok, sier Jakobsen.