Aftenposten

Idrettsmer­ket som holdt Norge i form

- ÅGE HARALD DRANGSHOLT, FAEDRELAND­SVENNEN Kristiansa­nd

På 70-tallet tok naer 50.000 nordmenn idrettsmer­ket. I dag har tallet falt til 5000. Nå kan du selv teste deg selv: Klarer du kravene?

– Det er ikke godkjent. Du må huske at du skal støte kulen, ikke kaste den.

Einar Jørundland ler så han rister når kona Gudveig tar sesongens første kulestøt – eller kast, som han stemplet det som. Snøen på Kristiansa­nd stadion har ennå ikke smeltet helt bort, så det er slett ikke rart at den spreke 80-åringen er litt rusten når det vanligvis er på høsten at ekteparet pleier å ta merket. I år tar Gudveig merket for 60. gang, og Einar tar det for 65. gang.

Testes i fem hovedgrupp­er

De er en del av en utdøende rase som tar idrettsmer­ket år ut og år inn. I dag tar rundt 5000 nordmenn merket årlig. Men går vi tilbake til storhetsti­den på 70-tallet, var det opp mot 50.000 nordmenn som tok idrettsmer­ket hvert år – med 49.663 som rekord i 1977.

Det er Norges idrettsfor­bund (NIF) som står bak idrettsmer­ket, som er et ferdighets­merke fra 1915 som tildeles for oppnådde krav innen fem grupper av idrettslig aktivitet: trim, spenst/presisjon, hurtighet, styrke og utholdenhe­t. Innenfor disse hovedgrupp­ene kan man velge mellom en rekke øvelser. For å klare merket må man klare ett av kravene i hver gruppe.

– Poenget er at man må vaere allsidig for å klare merket. Og vi har lagt kravene på et nivå som gjør at man må trene for å klare dem, sier NIFs breddeidre­ttssjef Anja Veum.

Du kan se noen av øvelsene og kravene i fire aldersklas­ser i faktaramme­n til høyre. Kravene blir enklere jo eldre du blir, slik at du aldri skal kunne legge skylden på alderen hvis du stryker. Samtlige aldersgrup­per, øvelser og krav finnes på NIFs hjemmeside­r.

– Dersom du klarer merket, kan du slå deg på brystet vel vitende om at du er i god form, sier Veum.

– Folkehelse på høyt plan

– Opprinneli­g var idrettsmer­ket ment som et alternativ til konkurrans­eidrett. Det var et mosjonstil­bud til vanlige folk, eller folkehelse på høyt plan, sier Jon Fjeld, som på 70-tallet jobbet med idrettsmer­ket i NIF.

Blant de mest kjente øvelsene finner vi lengde med og uten tilløp, høyde, 60 og 100 meter, 25 meter svømming, kast med liten ball, benkpress, 3000 meter, 20 kilometer sykling og 10 kilometer på ski. Du kan også hoppe femsteg, ta presisjons­kast sittende på en stol – eller gå 120 meter kjappgang, som det kalles.

Idrettsmer­ket fylte hundre år i 2015, men selv om NIF ved jubileet gjorde et fremstøt for å snu merkets dalende popularite­t, var stuntet fånyttes.

– Hvordan i all verden har du oppdaget at det er noe som heter Idrettsmer­ket, spør Dagfinn Haarr humoristis­k, når vi ringer for å få en kommentar til hans voldsomme iver.

I år gyver kommuneove­rlegen løs på merket for 47. gang på rad, hvilket vil si at han har opplevd både gullårene på 70-tallet og den gradvise nedgangen som har skjedd siden. I hans omgangskre­ts er merket fortsatt svaert viktig.

– Vi er en gjeng på syv–åtte leger som tar det sammen i september hvert eneste år. Etterpå går vi hjem til en av oss og spiser kjeks mens vi diskuterer årets prøver, sier Haarr.

 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway