Dette er lagene jeg tror spiller finalen
Semifinalene. Liverpools drøm om å løfte Champions League trofeet ble neppe svekket etter trekningen.
Liverpool ønsket seg Roma. De fikk Roma.
Jürgen Klopps mannskap har svaert mange ulike kvaliteter. Den aller største er kanskje at de reduserer de aller fleste motstandernes styrker. Spør supportere eller managere etter kamper mot de helrøde: Et felles svar er påfallende ofte at de sitter igjen med inntrykket av at de har spilt en dårlig kamp. Tilfeldig? Nei!
Det er noen få ting de fleste fotballspillere misliker intenst. En av dem er følelsen av alltid å få litt mindre tid med ballen enn de normalt får. Det får de mot Liverpool. En av grunnpilarene i Klopps fotball er det intense presset på ballen. Den presses ikke av bare en spiller, men av flere – med en intensitet og evne til rask forflytning som gjør at spiller med ballen føler seg omringet og overfalt.
Hvor effektivt dette spillet fungerer, var kvartfinalene mot Manchester City vitnesbyrd om. Det er kun én hake ved det. Det fungerer aller best mot motstandere som i ganske stor grad ønsker å styre kampene. De siste sesongene har Liverpool spilt noen av sine beste og mest minneverdige kamper mot de aller beste. Det er nok å nevne tre strake seiere mot Citys suverene lag denne sesongen.
Liverpool har slitt mer med lag som har forsvart seg lavt og som gjerne har tatt veldig liten risiko med ballen. På den måten har ikke Klopps berømte gjenvinningsspill fått samme effekt som mot lag som gjerne vil beholde ballen med flere pasninger i laget.
En strålende prestasjon
Hvor stor prestasjon det er av Liverpool å komme seg så langt som til semifinalen i Champions League, leses kanskje best av UEFAs ranking over klubbene. Der ligger Liverpool helt nede på 25. plass, faktisk enda lavere enn Roma, som er nummer 21.
Selv om Liverpool er en klubb med utpreget vinnerkultur, er det lenge siden de har vunnet det aller største: hjemlig liga eller Champions League. Sist de var så naer som nå i denne turneringen, var våren 2008, i to dramatiske semifinaler som endte med 3–4 sammenlagt mot Chelsea. Sist gang de vant var i 2005, og de står med samme antall seiere i turneringen som Bayern, fem i tallet.
Nå møter de et lag som imponerte minst like mye i kvartfinalene som de selv gjorde.
Den store sensasjonen
Romas avansement til semifinale var av det sensasjonelle slaget. Det er kun det tredje laget siden turneringen skiftet navn i 1992 som har maktet å snu et nederlag med tre mål eller mer i første kamp til et avansement. Det er én ting. Den største sensasjonen var at de gjorde det mot selveste Barcelona. Og de gjorde det fortjent. Over to kamper var de best. De var uheldige som tapte så klart i første oppgjør og desidert best i det andre.
Mye av grunnen til avanse-
mentet handlet om at de som skulle vaere lederne i laget virkelig viste seg å vaere det. Daniele De Rossi var en general sentralt på midtbanen. Edin Dzeko var utilnaermelig sterk på topp, og Alessandro Florenzi viste hvorfor han har rundet 25 landskamper for Italia. De har vaert hermetisk tette i forsvarsspillet hjemme på Olympiastadion gjennom hele årets turnering. Nøkkelen for å komme videre er å bevare det- samt å forbedre borteformen.
Håper på revansje
Romerne vil uansett vaere fornøyde med sine gladiatorer etter turneringen. Men mye vil ha mer, og ingen lag som har nådd semifinalene, vil vaere fornøyde med å ende der. De er underdogs nå, og ville vaert det uansett hvem de møtte.
Et lite poeng er at Roma er det eneste av de fire lagene som fortsatt må kjempe knallhardt i hjemlig liga for å kvalifisere seg til CL neste sesong. Kanskje er den enkleste billetten å vinne årets turnering! At de trakk Liverpool, minket ikke mulighetene. Etter min mening er Liverpool favoritter, men det vil ikke vaere sensasjonelt om Roma endelig får sin revansje etter å ha tapt finalen mellom disse to i 1984.
Den ypperste Real-utgaven
Real Madrid må ikke tilbake til 1984 for å kjenne følelsen av suksess. De slapp imidlertid med skrekken mot Juventus. Det var smått uvirkelig å se at lag endre karakter og kvalitet så totalt som de gjorde fra første til andre kvartfinale. Nå blir spørsmålet hvilken utgave av «Los Blancos» vi får se i semifinalen. Selv tror jeg svaret er enkelt: Vi får se den aller ypperste utgaven. Årsaken er enkel. Dette er et lag og en klubb som presterer aller best når det teller aller mest. Nå teller det aller mest. Nå står det om å gjøre det de har gjort tre av fire siste sesonger- løfte pokalen.
Nå får i en reprise mot laget som så sent som i fjor måtte strekke våpen. Bayern München følte seg snytt da de i fjorårets kvartfinaler tapte etter ekstraomganger i Madrid. De har hatt en sesong med jevn stigning.
Er det tilfeldig? Selvsagt ikke. Dette er stammen i det tyske landslaget. Det naermer seg VM til sommeren, da er dette spillere som alltid er i form. Møtet mellom de to gantene er møtet mellom de to høyest rangerte på UEFAs ranking over klubber. Dette er trekningen ingen av dem ønsket seg. Dette er kampene mellom to nesten komplette lag, to som kan vinne kampene sine på en rekke forskjellige måter. De kan kontre alle motstandere i senk, eller de kan styre og dominere kampene. De kan angripe bredt, eller kombinere seg gjennom sentralt.
At nettopp disse fire skulle vaere de siste fire i turneringen, var det neppe noen som på forhånd trodde. Det er heller ikke logisk ut fra det de har prestert i hjemlige ligaer så langt denne sesongen. Faktisk er tre av de fire totalt sett utrolige 53 poeng totalt bak de ulike tetlagene i sine hjemlige ligaer, med Bayern som eneste unntak. Det viser at dette er en turnering hvor det fortsatt er rom for overraskelser- heldigvis.
Uansett hvem som når finalene vil det ikke vaere like overraskende.
Til det er kampene for jevne og for åpne. Jeg tror det ender med Liverpool-Real Madrid.