Thorstein Rittun

Maleren Thorstein Rittun døde 6. april, 89 år gammel. Hans kunstneriske motiver fant gjenklang hos mange. De åpnet for landskaper og mennesker knyttet sammen i fest og glede, der naturens frodige scenetepper omhyller gjengrodde stier, der lykken får råde og musikken aldri tar slutt.

Thorstein Rittun var født i Skien i 1929. Etter artium var veien kort til Kunstakademiet i Oslo, hvor Per Krohg ble hans laerer. For Rittun hadde kunsten ingen grenser. Han så sammenhengen mellom dens mange retninger gjennom historien. Ikke minst forholdet til musikk og litteratur. Denne uavhengige og nesten laerde holdning til kunstens mange grunnleggende former og uttrykk gjorde Rittun til en viktig samarbeidspartner i kunstnernes organisasjonsliv. Han hadde tillit hos alle. Og gjennom sitt personlige engasjement fikk han motsetninger til å forsvinne.

Han ble valgt til formann i Unge Kunstneres Samfunn allerede i 1960. Senere knyttet han sterke kontakter med kolleger ellers i Norden. Han satt som formann i Nordisk Kunstforbund i årene 1983–86. Rittuns innsats som formann i Kunstnerforbundet i Oslo (1984– 88) var i høy grad preget av samme tillitsskapende pionérarbeid. Hans frodige lederstil bygget på respekt for mange retninger og kunstneriske uttrykk.

Rittuns største bragd i norsk kunstliv gjorde han som formann i styret i Kunstnernes Hus i årene 1978–1983. Institusjonen var rammet av interne konflikter, sviktende økonomi og turbulent kunstpolitisk aktivitet. Rittuns mål var å bygge opp igjen institusjonens renommé som sentralt, norsk visningssted for norsk og internasjonal billedkunst. Med utpregede diplomatiske evner nøt Rittun tillit i alle leire og realiserte et omfattende utstillingsprogram.

Hans uredde politiske engasjement kom til syne i utstillingene av palestinsk billedkunst og den polske utstillingen kort etter Jaruzelskis militaerkupp. Noen av hans norske storsatsinger står fortsatt som viktige orienteringspunkter i vårt kunstliv.