Nå skal «Praestgar’n» i Snertingdal fylles med liv
Formålet er ikke kommersielt, men å sørge for at bygningen består, og at det blir et hus folk bruker. Prosjektet hylles av Riksantikvaren.
– Akkurat nå er huset ganske tomt, det er ikke så mye som en saks her engang. Men det er nå fremover det skal skje noe. Det første arrangementet blir som en slags test for å se hvordan det blir når huset blir fullt av mennesker, sier Hans Olav Brenner.
29. april samles 70 elever fra skrivekunstlinjen ved Nansenskolen på Lillehammer i den 118 år gamle prestegården i Snertingdal for å fremføre egne tekster. Det blir selve ilddåpen for husets nye eiere, NRK-profil Hans Olav Brenner og Anita Krohn Traaseth, direktør i Innovasjon Norge. Kongstanken er å gjøre den gamle kapellanbolig fra 1899 om til et lokalt kulturhus.
Ikke kommersielt
– Formålet er ikke å drifte dette kommersielt, men sørge for at huset består, og at det blir et hus folk bruker, sier Anita Krohn Traaseth.
Kun fire måneder er gått siden Hans Olav Brenner naermest i ren desperasjon sendte en SMS til direktøren i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, en kvinne han hverken hadde snakket med eller møtt. Håpet var at hun med sine aner fra Snertingdal kanskje kjente noen med et hjerte så stort for bygda at vedkommende kunne vaere interessert i å kjøpe den gamle prestegården.
Selv hadde han allerede lagt inn et bud langt høyere enn han hadde turt å innrømme overfor kona.
– Jeg tar det tungt når slike ting går for lut og kaldt vann. Der- for føles det meningsfullt å kunne redde slike hus og samtidig kunne minne folk på at slike steder faktisk har betydd noe, sier Brenner.
For Anita Krohn Traaseth, som tente på ideen og foreslo et spleiselag, var dette et resultat av et øyeblikks spontan galskap.
– Har aldri angret
– Jeg har hatt mine øyeblikk da jeg har reflektert over hvor lite gjennomtenkt dette egentlig var. Min manns første, sunne reaksjon var at vi måtte se huset før vi kjøpte, men det hadde vi jo ikke tid til. Budrunden gikk ut om tyve minutter da Hans Olav var på telefonen. Da ringte jeg min far, som igjen ringte min onkel på Gjøvik, som skulle dra opp for å se på huset, sier Krohn Traaseth.
Onkelen rakk imidlertid ikke frem før budfristen gikk ut. Derfor ble huset kjøpt usett.
Hans Olav Brenner har brukt mange timer i Riksarkivet for å lese seg opp på historien til den gamle prestegården.
– Vi har fått svaert mange henvendelser om å få bruke huset, alt fra ulike kulturarrangement til konfirmasjoner. Vi har ikke vaert avvisende til noe, vi må bare finne ut hva vi skal fylle det med, sier Brenner.
Samtidig er de i tenkeboksen med tanke på hvor mye restaurering de skal gå i gang med. I dag fremstår huset som et eneste stort lappeteppe av farger og materialvalg.
– Slik huset fremstår i dag er det jo et resultat av et tyvetalls presters desperate kamp for levelige boforhold. Jeg ser for meg at vi kan la hovedstuen få tilbake sitt opprinnelige preg, så kan de andre rommene illustrere de ulike tidsperiodene, sier Brenner.
Programmet for den offisielle åpningen 9. og 10. juni er allerede på plass. (Se faktaramme). Nye ar-
rangementer står på programmet utover høsten.
- Heier på engasjerte eiere
Hanna Geiran, avdelingsdirektør ved Kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren er opptatt av at kulturminner skal kunne oppleves av alle. Hun roser initiativet til Krohn Traaseth og Brenner.
– Riksantikvaren heier alltid på engasjerte eiere, og mange ser verdien av å bo i og bruke gamle hus. Gamle hus har kvaliteter vi ofte ikke finner i nye leiligheter og hus, så en bruk hvor mange kan få oppleve eldre bygninger er alltid positivt, sier Geiran. Riksantikvaren har i dag et bevaringsprogram for fredede bygninger. I 2018 ble det delt ut 153 millioner kroner til dette formålet.
– I tillegg er det flere stiftelser som deler ut betydelige beløp, saerlig til prosjekter der man legger til rette for at mange kan få oppleve kulturminnene, sier Geiran.
Einar Engen, kontorsjef hos Kulturminnefondet, mener at «Praestgar´n» har en endringshistorie som har en verdi i seg selv. Han mener derfor det er viktig at Tråseth og Brenner er tro mot husets kvaliteter og dets historie.
– Det er positivt at det planlegges kulturhus, for da får allmennheten tilgang til bygningen. De får mulighet til å forstå husets historie, og de får høre om de tidligere eierne, sier Engen.
Ønsker seg egne sentre
Ola Harald Fjeldheim, generalsekretaer i Fortidsminneforeningen, mener det ligger et stort potensial i eiendommer som prestegården i Snertingdal.
– Jeg tror det handler om at flere får øynene opp for verdiene og mulighetene som ligger i slike eiendommer. Prestegården har alltid vaert et sted folk møtes, nå kan de videreføre dette og gi det nytt innhold, sier Fjeldheim. Han poengterer at det i dag er mange som er opptatt av bevaring og bruk av hus med historie. Fortidsminneforeningen jobber derfor aktivt for å bidra med kunnskap til nye eiere og andre eiere av eldre bygninger.
– Vi mener det nå er rett tid for å etablere bygningsvernsentre over hele landet, som også kan bidra med råd til eiere. En del kommuner er veldig flinke, både til å ta vare på og til å aktivere. Rivingsbølgen foregår stort sett i byene, mens vi ellers i landet mer sliter med at ting går ut av bruk og blir stående, sier han.