Legeetikk er ikke markedsstyrt

Henrik Vogt og Andreas Pahle tar opp viktige spørsmål når de er kritiske til en annonse rettet mot russ med tilbud om leppeforstørrelse.

Rådet for legeetikk har de siste fire årene hatt stort fokus på estetisk kirurgi, estetiske prosedyrer og estetisk intimkirurgi, og spesielt markedsføring av disse tjenestene.

Legeforeningens etiske regler er vårt verktøy for å stanse uetisk markedsføring. De sier: «En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste.»

Reglene sier videre at det kun er anledning til å opplyse om virksomhetens lokalisering, åpningstid, praksistype, spesialitet og tittel. Man kan opplyse om diagnostiske og terapeutiske metoder og priser. Det er ikke anledning til å omtale tjenestens kvalitet eller forventede resultater. Markedsføring som kan medføre angst, fordommer eller urealistiske forventninger må ikke forekomme.

Korrigering av normaltilstander

Vogt og Pahle refererer til retningslinjene for Norsk forening for estetisk plastikkirurgi (NFEP), hvor det heter: «Den behandlende lege må aldri utføre tjenestene ut fra pasientens ønske om en spesiell behandling uten at legen ut fra en helhetsvurdering mener at dette vil vaere til pasientens beste. [ ... ] Fordi indikasjonene ofte er begrunnet i et ønske om å forbedre normaltilstander (vår utheving), må den behandlende lege vise spesiell varsomhet ved vurdering av indikasjon for inngrep.»

Mange mener imidlertid at mye som utføres innen estetisk kirurgi, er i strid med legeetikken, som Vogt og Pahle: «For snarere enn å bidra til aksept for normale, friske kropper skaper kosmetikk-leger utilfredshet ved at de medisinsk muliggjør et mer «perfekt» ytre.»

Med andre ord – uten leger ville det ikke vaere mulig å skape et behov for korrigering av normaltilstander. Det er et betimelig spørsmål om mye av det som utføres, faktisk verner om menneskets helse.

Estetisk kirurgi er et marked med stor konkurranse. Markedsføring av kosmetiske inngrep er regulert i egen forskrift fra 2005, og Helsetilsynet har tilsynsansvar.

Det er lite kunnskap om tjenestene fordi det ikke er noen rapporteringsplikt. Myndighetene følger ikke opp markedsføring godt nok. Eksempelvis loddet en klinikk ut gratisbehandling på Facebook. Folk utleverte sine historier for å vinne. Rådet for legeetikk påla klinikken å stoppe praksisen idet vi anså den som brudd på våre etiske regler.

Rådet for legeetikk ser utfordringer med å klare å kontrollere at all markedsføring er i tråd med etiske regler. For oss er det sentralt at ikke markedsføringen bidrar til å skape behov.

Vogt og Pahle etterlyser revisjon av legeetiske regler. Det er viktig at legeetiske regler oppleves tidsriktige og aktuelle uten å vaere populistiske. Legeetikk er nemlig ikke markedsstyrt.

Vi arbeider med å aktualisere vårt regelverk for å sikre at det er praktisk brukbart og at sanksjo-