Hva skjedde i 1999?

24. mars 1999 startet NATO luftangrep mot Jugoslavia, som da besto av Serbia og Montenegro. Årsaken var krigen i Kosovo, en provins i Serbia som hadde erklaert løsrivelse.

Forsøk på å få til en fredsløsning hadde mislyktes. Ifølge NATO hadde krigen utviklet seg til en humanitaer katastrofe, med drap og etnisk rensing, og hadde drevet tusenvis av sivile på flukt. Derfor grep de inn.

NATO kalte luftoperasjonen for en humanitaer intervensjon, Jugoslavia beskrev det som en aggressiv krigføring mot en suveren stat.

Først etter 78 dager med bombing ble det inngått en avtale der president Slobodan Milosevic trakk de jugoslaviske styrkene tilbake.

NATO-landene fikk ikke FNgodkjennelse for sin militaere inngripen. Kina og Russland varslet at de ville legge ned veto. Det er fortsatt strid om hvor mange som døde i NATO-bombingen.

– Nå er det på en måte en frigjøring av serbiske medier fra vestlig innflytelse, mener Zrzic og Rodic.

Men de avviser at de driver med propaganda og falske nyheter og sier at de ikke får penger fra Russland.

– Vi har historiske bånd til Russland, og de blir bare sterkere. Det er ikke mediene som endrer holdningene. De er der allerede. Russland gikk inn i Den første verdenskrig på grunn av Serbia og frigjorde Serbia etter Den annen verdenskrig, sier Zrzic.

Vil ikke velge

Mange serbere er opptatt av at de er mellom øst og vest. De vil forbli alliansefrie og spille på begge strenger.

Serbias statsminister Ana Brnabic har sagt til Financial Times at det er galt å be Serbia velge side. Landet støtter for eksempel ikke EUs sanksjoner mot Russland.

– Vi er ikke proamerikansk eller prorussisk. Vi pro-Serbia. Vårt strategiske fokus er EU og uansett hvor vi drar eller hvem vi snakker med, så sier vi det.

Mihajlo Crnobrnja leder Europabevegelsen i Serbia og er professor emeritus i europeisk politikk. Han tror forklaringen på den økende EU-skepsisen er at mange serbere er lei av å vente på EU og EUs krav og synes det tar for lang tid.

Han mener eurokrisen i 2008, brexit og flyktningkrisen i 2015 gjorde at EU var opptatt av andre ting enn utvidelse.

Midt i Beograd sentrum ligger det filosofiske fakultetet. Tre kunststudenter har satt seg på

FOTO: JAN T. ESPEDAL Nikola Zrzic og Filip Rodic er journalister i magasinet Pecat, som er prorussisk. Zrzic jobber også for den russiske nyhetstjenesten Sputnik på radio.

FOTO: JAN T. ESPEDAL Jagos Ristio (21), Dusan Radujko (21), og Lenka Tanaskovic (21) studerer politikk og journalistikk i Beograd. De ønsker at Serbia skal bli medlem av EU, men synes vinden blåser en annen vei.