Talentbygging rett vest
Klasseskille: I den rike delen av Oslo har klubbene ti ganger så mange årsverk i barne- og ungdomsfotballen som på østkanten.
Ti år tilbake var det stor overvekt av spillere fra Oslo øst. Nå har pendelen svingt ganske kraftig motsatt vei. Pål Konradsen, mangeårig kretslagstrener
Den beste måten han kan se at dere er ledige, er at dere har hendene her, roper trener Magnus Haukvik og veiver med armene over hodet.
Readys gutter 14-lag gjør de siste forberedelsene før lokalderbyet mot erkerival Heming. Mellom Gressbanen og Holmenkollveien ligger det fortsatt en haug med snø. På den lille parkeringsplassen like ved står tre Porscher, en Tesla, noen Mercedeser og BMW-er.
– Den siste involveringen må vaere så god at det blir scoring, roper han til spillerne.
Som flere andre klubber i denne delen av hovedstaden har Ready ansatt en rekke trenere i barne- og ungdomsfotballen.
Haukvik er en av 6 heltids- og 22 deltidsansatte som utgjør 9,5 årsverk i klubben.
– Snakkes det mye i skolegården om kampen i morgen? spør Haukvik i garderoben etter økten og får mange ivrige nikk til svar.
Økende klasseskille
Høye treningsavgifter, kostbare treningsreiser til solrike land og utstyrsjag. Dette er virkeligheten i deler av Oslo-fotballen.
Men for noen er den også slik: Familier som sliter med å betale kontingenter, og baner som ikke måkes for snø om vinteren.
Fotballen i Oslo har fått et klasseskille som stadig blir større. Det sier en rekke aktører som er tett på ungdomsfotballen i hovedstaden.
Kaster du et blikk på de siste uttakene til kretslag og aldersbestemte landslag, er inntrykket slående. Spillerne fra de rikeste klubbene i de rikeste delene av byen dominerer.
En kartlegging Aftenposten har gjort av breddefotballklubbene i Oslo, understreker de store forskjellene. I de åtte bydelene med høyest inntekt er det rundt 70 årsverk for spillerutviklere i barne- og ungdomsfotballen.
Det er over ti ganger så mange som i de ni minst ressurssterke bydelene.
Har sett «en veldig tydelig dreining»
– Skal du bli god i klubber med mindre ressurser, hviler mer ansvar på deg selv. Når vi snakker med klubbene, er det mange som rapporterer at de sliter med økonomi. De har faerre ressurser å spille på, og de sliter med dugnadsinnsats og antall mennesker rundt gruppen, sier Pål Konradsen.
Han er ansvarlig for sonelagene i Oslo, det første trinnet i landslagsskolen til Norges Fotballforbund (NFF). I tillegg har han jobbet som kretslagstrener i mange år. Slik har han vaert et sentralt vitne til utviklingen. Konradsen sier at det har skjedd en «veldig tydelig dreining».
– Hvis du ser rundt ti år tilbake i tid, var det en stor overvekt av spillere fra Oslo øst. Nå har pendelen svingt ganske kraftig motsatt vei.
Har null ansatte spillerutviklere
Ready-styreleder Marius Gisvold ser utover det yrende fotballivet på Gressbanen. Hans klubb alene har flere årsverk til spillerutvikling enn alle breddeklubbene i Groruddalen og Oslo sør tilsammen.
– Vi tror jo at kvalitet gir resultater, sier klubblederen.
Ready drives på et profesjonelt nivå mange Oslo-klubber bare kan drømme om. Høybråten og Stovner IL er Groruddalens største breddeklubb og har nesten like mange medlemmer som Ready. Men der Ready har mange ansatte spillerutviklere, har Høybråten og Stovner ingen.
Det samme gjelder de aller fleste naboklubbene.
– Det er fantastisk for de klubbene som kan lønne trenere, men
jeg tror det vil vaere vanskelig her. Hvor mange blir igjen hvis vi øker kontingenten? spør Per Thomas Bandgren. Han er en av foreldrene som bruker flere kvelder i uken på laget til guttene på Høybråten og Stovner IL.
– Det er veldig viktig at de har idretten å gå til. Mange har ikke andre tilbud, da er det lettere at de faller utenfor.
Fotball og Tesla
«Sjansen er større til å bli god i fotball dersom far kjører Tesla». Slik startet en kronikk Viggo Strømme skrev i Aftenposten før jul.
– Det er en spissformulering, men i ettertid har jeg fått veldig god bekreftelse på at det stemmer i praksis. Vi trenger å få frem spillere fra hele Oslo. Nå er ikke vilkårene like nok, sier Strømme. Han er til daglig hovedtrener på toppidrettsgymnaset i Baerum og trenerutvikler i Lyn. Han er også trener for et kretslag og har fulgt ungdomsfotballen i hovedstaden tett i en årrekke.
I innlegget skrev Strømme at «da et av Lyn sine lag spilte kamp borte mot et lag fra nord i byen, ble halvparten av ungdommene kjørt i en Tesla. Motstanderen klarte ikke å skaffe nok biler for å kjøre til returkampen».
Strømme mener tendensen er blitt forsterket de siste tre-fem årene.
– Det lå is på hele banen
Langt nord i hovedstaden henger ettermiddagssolen lavt på himmelen en sommervarm mai-ettermiddag. Høybråten og Stovners gutter 14-lag har trukket inn i garderoben for de siste kampforberedelsene. Nordstrand er på besøk.
– Er vi klare? spør foreldretrener Per Thomas Bandgren.
– Ja, er det unisone svaret. Det er imidlertid også Nordstrands spiss. Han scorer raskt to kjappe.
Nytt håp tennes når et par fine kombinasjoner fører til redusering for hjemmelaget etter et kvarter. Syv jenter på sidelinjer jubler, og snart er flere av innbytterne borte og feirer sammen med dem. Resten av omgangen blir imidlertid blytung.
– Gutter, vi må trøkke til! De har en spiss som er tøff og rask, men vi tør jo ikke gå i han. Vi snur raeva til! sukker trener Bandgren i pausepraten på stillingen 1–6.
I den andre omgangen tar Høybråten og Stovner seg kraftig sammen. Kampen ender 3–8. Trond Oldernes har spilt på laget siden 2. klasse. I vinter var treningsforholdene elendige. Lagets bane er en av mange øst i byen som mangler undervarme.
– Det lå is på hele banen. Det gikk ikke å sentre eller holde på ballen, sier 13-åringen.
Holmlia-spillere dominerte kåring
For snart ett år siden hadde Aftenposten en kåring over de 50 beste herrespillerne i fotball fra Oslo. Ingen steder var i naerheten av å ha like mange representanter på den listen som Holmlia, som tilhører bydelen Søndre Nordstrand sørøst i Oslo. Hele åtte av de 50 beste var fra Holmlia.
Søndre Nordstrand er en av bydelene i Oslo der inntektene er lavest. Bydelen scorer også langt over bygjennomsnittet på indikatorene lav utdanning, ikke fullført videregående skole og fattige barnehusholdninger. I forbindelse med kåringen ble det pekt på at disse forholdene bidro til å fostre talenter med mer sult for å lykkes.
Men hvordan vil en tilsvarende liste se ut om fem eller ti år?
– Oppleves ikke dyrt for mange foreldre her
Mange av Oslo-klubbene drives nå langt mer profesjonelt og systematisk enn før. Og her er vi ved kjernen, ifølge en rekke kilder Aftenposten har snakket med: Ressurssvake klubber sliter med å matche tilbudene til klubbene med større ressurser. Slik blir gapet større. Og en stor gruppe unge spillere får et vanskelig utgangspunkt.
Flest spillerutviklere i barne- og ungdomsfotballen finner vi i Lyn, som har 13 årsverk fordelt på rundt 60 trenere. Ullern og Heming har henholdsvis 10 og 8,5 årsverk.
Skal du vaere en del av Ullerns satsingslag, koster det rundt 10.000 kroner i året.
– Det oppleves ikke dyrt for mange av foreldrene som betaler det her. Men andre steder er slike priser umulig, sier Ole Johan Aas. Ullern-treneren var tidligere kretslagstrener. Han frykter at de store forskjellene i ansatte og utdannede trenere vil gjøre at mange spillere øst i byen får et dårligere utgangspunkt for karrièren.
– Hva mister norsk fotball hvis klasseskillet blir for stort? – Kjempemasse. Jeg har jobbet i sone- og kretssystemet med gutter fra østkanten, og det er en annen kultur. Det er tøffere kår på østkanten. Mange blir herdet og tåler motgang på en helt annen måte, samtidig som de har en annen sult.
– Da får du noen verktøy som er veldig bra som proffspiller, men du kommer ikke dit hvis du ikke har veiledning som gjør at du blir god nok teknisk og taktisk, sier Aas.
Fotballen speiler byen
Den klassedelte Oslo-fotballen reflekterer en klassedelt by. Bengt Andersen ved Arbeidsforskningsinstituttet sier at forskjellene i hovedstaden er store, og at mulighetene for resten av livet kan vaere forskjellige avhengig av hvor i byen man tilfeldigvis er født og oppvokst.
– Medlemskontingent er en barrière for mange. Kjøpekraften er ulikt fordelt, og barnefattigdom er ganske utbredt i indre og ytre deler av Oslo øst, sier han.
Litt forenklet sier forskeren at det kan gjøre en forskjell at fattige og rike deltar på så ulike arenaer. Ofte er skolene, yrkene og idrettslagene på henholdsvis østkant og vestkant forskjellige. Man deltar ikke nødvendigvis på de samme «sosiale» arenaene. Dette kan påvirke samholdet i samfunnet.
– Mye tyder på at man ikke har like muligheter eller forutsetninger om man bor på Grorud eller Vinderen, sier Andersen.
Truls Daehli er seksjonsleder for aldersbestemte landslag i Norges Fotballforbund. Han har observert en utvikling der stadig flere