For første gang i voksen alder skulle Suzann «Tutta» Pettersen stå opp uten en plan. Det gikk ikke så bra.

Suzann «Tutta» Pettersen la bort golfkøllene. Da mørknet det.

Å rets golfplan ble lagt tidlig i vinter. Som i fjor. Som alle årene før det.

Den eneste endringen nå, var at sesongen ville bli avkortet. Årsaken var av den aller hyggeligste sorten. En av våre aller største idrettsstjerner Suzann «Tutta» Pettersen (37) oppdaget at hun var gravid. Endelig, for hun hadde alltid drømt om familie og barn.

Likevel ble trening- og konkurranseplanen fylt helt frem til syvende måned. Deretter skulle hun hoppe av og ta det med ro frem til fødsel. Alt skulle bli fint. Så sprakk planen.

Tutta, som alltid har vaert vant til å drive seg til det ytterste, følte seg etter hvert dårlig, skral, i elendig form både i kropp og hode. I tillegg kom den førstegangsfødendes angst for at det skulle gå galt. Men barnet hadde det bra, beroliget legene. Verre var det med den kommende moren. Hun klarer ikke helt å sette ord på det. Men hun engstet seg. Det ble vanskelig å glede seg oppe i alle bekymringene.

Ukene gikk. Til slutt frarådet legene henne å fly. For sikkerhets skyld. Proffgolfere har mange, lange flyturer. Men der de fleste ville fulgt legeråd prompte, er slike valg mer komplisert for Tutta.

Hennes motor hadde alltid vaert å motbevise. Sa noen hun vil tape, gjorde hun alt for å vinne. Tvilte andre på at hun skal komme tilbake etter skade, fylte det henne med ekstra pepp for et lysende comeback. Revansjesuget og konkurransesulten var så sterk. For alt hun ville, var å fortsette å spille golf, trene, vinne mer.

På den annen side: Var det verdt risikoen? Inni henne var det dragkamp.

En tirsdag i mars satte hun ord på tankene overfor mannen. Beslutningen hun tok, var en lettelse. Kunne hun ikke delta for fullt, kunne hun like gjerne droppe det. Og babyen var viktigst.

– Som om tusen kilo lettet fra skuldrene. Jeg bestemte meg for å skippe alt og ta et friår. Hva er ni måneder av et liv? Ingenting.

Kalenderen ble visket ren. Treningen ble innstilt. For første gang i voksen alder skulle Tutta stå opp om morgenen til blanke ark.

Det gikk ikke så bra.

Den unorske utvandreren Hvilke idrettsutøvere vil gamle Norge ha? Et forslag:

De som alltid yter maks på banen eller i løypa, men fremstår ydmyke, nesten underdanige etterpå. De som oppmuntrer motstandere, gjerne gir dem en klem mens de ligger utslått på bakken, eller venter på taperne som kommer sist i mål. De som elsker å vinne, men underdriver egne prestasjoner.

De som feirer sin triumf for landet, for flagget, fremfor å dyrke personlig vinning.

Bryter de ut av landslag, rynker vi på nesen. Tjener de for mye, lukter det vondt. Viser de tegn til egoisme og dårlig sportsånd, henger vi dem ut.

Vi heier på lagspillerne. De oppofrende blodsliterne.

Så har vi sånne som Suzann Tutta Pettersen. En stjerne i en av verdens største idretter. En som banner på banen og kler seg naken i sportsmagasin. En som skjeller ut journalister på sosiale medier og skremmer vettet av konkurrentene på greenen. En som setter lettantennelige Twitter i brann ved å gratulere vennen Donald Trump med presidentskapet (hun har nå sluttet med å kommentere Trump offentlig). Stålkvinnen med jernkøllene. Mangemillionaeren. Utvandreren til Amerika med luksusvilla ved en innsjø i Florida, seks soverom, treningsstudio og egen golfbane i hagen. Unorsk, sier mange. Så er Tutta egentlig «vår» heltinne? Er hun ekte vare? Hvor kommer hun fra?

Konkurrert hele livet Holmendammen, Oslo vest. Villa og hage. Mor, far, to eldre, aktive brødre. Bandy, sykling, fotball, alt mulig. Raskest, lengst, høyest – om å gjøre å komme først. «Tutta» – et kallenavn hun fikk i nettopp i barndommen – hengte seg på brødrene. Hun yppet seg og testet grenser, fikk tyn og bank i retur. Av og til søskenkjaerlig, av og til smertefullt.

– Mye av mentaliteten min i dag stammer fra oppveksten. Det handlet ikke bare om å slå brødrene mine, men også bare om å overleve hverdagen.

Som yngst i en flokk, får du et utpreget overlevelsesinstinkt, tror jeg. Du blir ikke forklart og fortalt ting, som eldstemann gjerne gjør. Du må se, laere og klare selv, sier Tutta.

Hun sitter i skyggen på en østvendt terrasse på en kafé på Vinderen i Oslo vest og drikker lunkent vann. Hun orker ikke annen forfriskning akkurat nå. Det er kun kort gangavstand herfra til Tutta og mannen Christians leilighet. De pendler mellom Vinderen og Orlando.

Barndomshjemmet ligger halvannen kilometer unna. Hun oppsummerer:

– Oppveksten gjorde meg veldig «competitive» og tøff.

Som 5-åring fikk hun sin første golfkølle – en gave fra pappa. De tok en tur på Bogstad for å teste. Tuttas aller første slag gikk i en jevn, fin bue. «Så lett», sa hun spontant, en kommentar hun senere skulle bite i seg. I dag kaller hun golf «et komplekst puslespill».

Tutta hadde talent, det så alle. Men aller mest: en enorm treningsvilje. Hun elsket spillet, atmosfaeren og miljøet på Bogstad. Det ble spøkt med at familien like gjerne kunne kjøpe en seng til