Mat: Vietnam-nam på to hjul
Ho Chi Minh City oppleves best gjennom ganen — på scooter. Hold deg fast, la frykten fare, og smak på byens beste gatemat!
Plutselig hopper hun av scooteren, gir meg en hjelm og ber meg undertegne forsikringspapirene.
Tiger Tours guide Maia Hà (22) skal vaere min kvinne i både trafikken og gastronomien de neste fire timene. Nettsiden hadde advart meg på forhånd: Ikke spis noe saerlig til lunsj.
I løpet av gatematturen gjennom Ho Chi Minh City, som har 13 millioner mennesker fordelt på 24 distrikter, skal vi innta utallige retter på fire fortausrestauranter.
Prisen er litt stiv, 400 kr, i et land der du får suppe for en tier, men til gjengjeld har Maia Hà svar på alle de spørsmål jeg måtte ha om vietnamesisk mat og landet for øvrig. Dessuten garanterer hun at jeg ikke vil tilbringe resten av ferien på toalettet.
– Vi drar bare til restauranter vi har godkjent. Først sjekker guidene stedet, deretter tester vi maten på utlendinger vi kjenner.
Gjør-det-selv-vårrull
Det starter med vårruller i solnedgang. I utkanten av Distrikt 1 har en eldre kvinne satt frem grill og røde plaststoler langs motorveien. Her stekes kjøttfarse, rulles vårruller og legges frem bananblad. I en egen skål er det friske agurker, salatblader, fiskesaus og kokte nudler.
Maia Hà forteller pedagogisk hvordan jeg skal rulle det hele sammen. Det funker sånn passe.
– This is so good! Sier den amerikanske kvinnen ved siden av meg. Hun heter Jessica Thomas og er på ferie sammen med kjaeresten Arthur Kopec. Til daglig jobber de som laerere i Taiwan, men nå har de tatt en langhelg i Ho Chi Minh City.
– Vi ble anbefalt å ta en gatemattur, og siden vi er så glad i mat var valget enkelt, sier Thomas.
Hver sin guide
Hver gjest har sin egen gulkledde guide, som gjør gatematturen til en personlig opplevelse. Vi får vite at Jessicas guide, Joy, trives best på Kentucky Fried Chicken, og at moren helst ville at hun skulle bli laerer – for hvem vil vel gifte seg med en guide?
Maia Hà tar mastergrad i turisme og er praktikant i Tiger Tours. Hun bor alene med sin mor, og over en rykende varm suppe betror hun meg at de spiser ute hver dag.
– Hvis man er under fire personer i familien, lønner det seg å spise gatemat. Dessuten tar det lang tid å gå på markedet om morgenen og bruke mange timer på å lage lunsj. – Dere spiser ikke så mye frossenmat?
– Også vietnamesere har mikrobølgeovn, men her er frossenmaten mye dyrere enn maten på gaten. Derfor blir McDonalds sett på som luksusmat og er enormt populaer blant ungdommer, sier Hà og begynner plutselig å le. – En venninne av meg inviterte en vestlig fyr på date på Domino’s Pizza — det fineste stedet hun visste om!
Den perfekte balanse.
Vi har flyttet oss til en restaurant i Binh Thanh-distriktet. Det er ikke en fortausrestaurant, men et møblert hull-i-veggen som serverer den tradisjonelle vietnamesiske suppen Phò.
– Phò betyr egentlig nudler, og det tar 12 timer å koke buljongen, eller det vil si, med ferdigbuljong tar det litt kortere tid. Tre-fire timer kanskje.
Vietnam er en av de mest populaere matdestinasjonene i verden. Her krydres maten med friske urter som basilikum, mintblader og ingefaer. Det brukes minimalt med olje. Og fiskesausen, laget av fermentert fisk, er verdenskjent. Ifølge vietnamesisk matfilosofi skal hvert måltid vaere balansert med fem naeringsstoffer, fem farger og fem smaker.
– Mat fra Nord-Vietnam er ofte salt og mat fra sør sterk, sier Maia Hà.
De regionale forskjellene er store. Ho Chi Minh City har få mattradisjoner selv, og onde tunger vil ha det til at byen har den verste versjonen av alle landets retter.
Mer vennlige stemmer, som min guide, mener at Ho Chi Minh City er smeltedigelen der du får tak i det beste fra alle regionale kulturer.
Dessertpolitiet er meldt!
Solen har gått ned over byen, men de brede boulevardene lyses opp av mange tusen scooterne. Vi passerer elver, broer og kolonialistiske bygg, vi hører lyden av unge stemmer som vandrer rundt i mørket.
– Alle kjaerestepar reiser hit til elven. Ikke fordi det er så romantisk, men fordi det er mørkt, sier Maia og fniser.
Siste stopp er dessertsjappa. Bitte små, blå plastmøbler er plassert rundt en liten bypark. Vi har tre valgmuligheter: Gele, flan (karamellpudding) eller yoghurt med frukt. I likhet med flere av Vietnams signaturretter, har desserten hentet inspirasjon fra hundre år med fransk kolonimakt.
– Åh! Nå må vi flytte oss fort! Politiet kommer, sier Maia Hà plutselig. Amerikanerne og jeg ser spørrende på henne.
– Restauranten har ikke tillatelse til å servere utendørs, og nå har de fått et tips om at politiinspektørene er på vei. Heldigvis har de som driver stedet kontakter i politiet, hvisker Hà.
Vi dytter oss sammen med lokalbefolkningen i det trange fortauslokalet og lurer på hva som kommer til å skje. Geleen skjelver i skjeen, men heldigvis — hverken vi eller kokkene blir arrestert denne kvelden.