5 spørsmål om de blodige sammenstøtene på Gazastripen
Påfallende mange palestinske kvinner deltok i Gazaopprøret. Nå frykter Israel at opprøret sprer seg.
Står Hamas bak? Og gir folkeretten Israel lov til å skyte demonstranter?
Den islamske fasten startet onsdag kveld. Nå frykter Israel at opptøyer skal spre seg til Vestbredden og Øst-Jerusalem.
1 Hvem er demonstrantene?
USA mener Hamas må ta ansvaret for den dødelige volden som mandag den 15. mai tok 60 palestinske liv på Gaza-stripen. Over 2700 palestinske demonstranter ble, ifølge Gazas helsemyndigheter, såret i israelske angrep under protestene mot 70-årsmarkeringen for staten Israel og USAs flytting av sin ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem.
Rundt 40.000 demonstranter har strømmet mot grensegjerdet hvor de er blitt stanset med tåregass og israelsk beskytning. Hamas som har styrt Gaza siden 2007, anses som en terrororganisasjon av blant andre USA, Israel og EU.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu beskyldte Hamas for å plassere kvinner og barn i skuddlinjen for å få høyere antall drepte. Men Erik Skare, som er stipendiat ved Universitetet i Oslo og studerer den palestinske motstandskampen, sier at bildet er mer nyansert.
– Ja, Hamas har oppfordret Gazas befolkning til å demonstrere, sånn sett har de vaert en pådriver. Men det har også andre politiske bevegelser gjort. Demonstrasjonene er ikke utelukkende et Hamas-initiativ. Flere ledere har besøkt grensegjerdet, påpeker Skare.
Han omtaler demonstrantene som «helt vanlige palestinere».
– Det er mennesker på tvers av politisk tilhørighet, kjønn, alder og geografi på Gaza.
2 Er Israels maktbruk selvforsvar?
Ifølge FN-pakten fra 1945 kan en stat avverge et vaepnet angrep frem til FNs sikkerhetsråd har vedtatt et tiltak som skal løse konflikten. Det israelske forsvaret har publisert bilder som de hevder skal vise demonstranter som forsøker å storme grensegjerdet som stenger Gaza fra omverdenen.
Ifølge New York Times sier engasjementsreglene til det israelske forsvaret at de kan skyte ubevaepnede mennesker som beveger seg naermere enn 90 meter fra grensegjerdet.
Tirsdag holdt FNs sikkerhetsråd et hastemøte om de nylige opptøyene på Gaza. I likhet med Israel henviste USAs representant til FN, Nikki Haley, til retten til selvforsvar.
Samtidig har Amnesty Internasjonal omtalt Israels dødelige maktbruk som et «et avskyelig brudd på folkeretten og menneskerettigheter».
Advokat og folkerettsekspert ved Nasjonal Institusjon for menneskerettigheter (NHRI), Gro Nystuen, mener det er feil å si at Israel bruker sin rett til selvforsvar mot opptøyene i Gaza.
– Selvforsvarsretten i folkeretten gjelder mellom stater; Altså når en stat står bak et militaert angrep mot en annen stat.
Israels ambassaderåd i Norge, Dan Poraz, sa til Aftenposten i april at opprøret på Gaza er organisert av terrororganisasjonen Hamas.
Nystuen sier at det skal dreie seg om ekstreme opptøyer for at Israel kan legitimere bruk av militaermakt mot demonstranter.
– Demonstrasjoner hører normalt inn under menneskerettighetene, og da blir det vanligvis brukt politimakt som skal vaere proporsjonalt med opptøyenes omfang. Det skal kun brukes makt for å opprettholde ro og orden. Man kan for eksempel ikke skyte med skarpt inn i en demonstrasjon.
3 Hvem er blitt drept i demonstrasjonene?
Ifølge stipendiat og Palestina-kjenner Erik Skare er ofrene palestinske demonstranter, og noen journalister. Han sier at både voksne over 18 år og barn og unge er blitt drept.
– Palestinere blir beskyldt for å bruke barn som skjold. Gjør de det?
– Det er meningsløst å snakke om at palestinere bruker sivile som skjold. Det er sivile som demonstrerer, og det er sivile som blir skutt og drept, sier Skare.
To dager etter den dramatiske mandagen gikk et høytstående medlem av Hamas ut og sa at 50 av de drepte i sammenstøtene på Gaza var medlemmer av gruppen.
Aftenposten snakket da på nytt med Erik Skare. Han holder fast ved at Hamas ikke «står bak» opptøyene selv om de fleste drapsofrene er Hamas-medlemmer.
– Hamas er størst på Gaza-stripen og har mobilisert sine medlemmer til å delta i demonstrasjonene, i likhet med Fatah. Evnen til å mobilisere sin bevegelse i demonstrasjonene er i stor grad et ønske om å vise hvor stor oppslutning man har, skrev han i en SMS.
Skare påpeker at det denne gangen deltok påfallende mange kvinner i demonstrasjonene på Gaza.
– På bilder og videoer fra de siste demonstrasjonene er det ikke bare unge menn, men også mange, unge damer. I intervjuer påpeker de fleste kvinnene at det ikke er levelig på Gaza, at de mangler medisiner, jobber, lønninger.
– Men i tillegg fremhever flere av kvinnene at de er blitt inspirert av den palestinske tenåringsjenta Ahed Tamimi. Hun ble internasjonalt kjent for å opponere mot israelske soldater. Det er veldig interessant, sier han.
4 Kan det internasjonale samfunnet gripe inn i konflikten?
Folkerettsekspert Gro Nystuen sier at dette kan skje – i teorien. Sikkerhetsrådet kan vedta maktbruk i situasjoner som truer internasjonal fred og sikkerhet.
– Men det kommer ikke til å skje da USA har vetorett, som de høyst sannsynlig kommer til å benytte seg av dersom spørsmålet blir tatt opp, sier Nystuen.
Erik Skare påpeker at det internasjonale samfunnet allerede griper inn i form av fordømmelser. Han viser til at det er fremsatt krav om uavhengige undersøkelser av hendelsene på mandag, at Tyrkia har kastet ut den israelske ambassadøren og at SørAfrika har kalt hjem sin Israel-ambassadør.
5 Hva slags våpen bruker palestinerne?
Ifølge Erik Skare bruker demonstrantene steinslynger og spretterter mot de israelske styrkene i denne typen demonstrasjoner.
Når det gjelder de islamistiske grupperingenes generelle våpenkapasitet på Gaza, sier Skare at de trolig har tilgang til tradisjonelle våpen. Det er snakk om hjemmelagde eksplosiver som veibomber, granater, raketter og dessuten gevaer, pistoler og rifler.
FN-topp krever gransking
FNs høykommissaer for menneskerettigheter, Zeid Ra’ad Al Hussein, sa i går at Israels bruk av makt synes å vaere gjennomgående uproporsjonal med trusselen demonstrantene utgjør. Han gir sin støtte til kravet om en internasjonal gransking av massakren. (NTB)